Tilbakeblikk: Byron Bay

ADVARSEL: Dette innlegget publiseres kun for å vise fram meg selv og søte kenguruer.

For å bli bedre kjent før vi startet på skolen var jeg på «Bli kjent-tur» til Byron Bay med elever fra Griffith University (min campus, Gold Coast, og Nathan campus). Turen varte fra 17.-19. juli. Det var altså her bursdagen min med fallskjermhopping, surfing, BBQ osv. skjedde. Byron Bay er det østligste punktet i Australia, og er lett gjenkjennelig med det karakteristiske fyrtårnet. Forresten: Dagen etter bursdagen min padlet vi i kajakk for å se delfiner. Det fikk vi også gjort. To delfiner hoppet opp like foran kanoen til min danske venn Jonas og meg. En spesiell opplevelse!

HEHE: Dere ser hva jeg prøver på. Og ja, det gikk med litt tid.

HEHE: Dere ser hva jeg prøver på. Og ja, det gikk med litt tid.

 

VAKKERT: Uff, jeg savner norsk snø og kulde.

VAKKERT: Uff, jeg savner norsk snø og kulde.

På vei ned til Byron Bay, en drøy times kjøretur, reiste vi innom Currumbin Wildlife Sanctuary. Her kommer mine elskede kenguruer inn. De levde til de grader opp til forventningene. Jeg tror ikke det hadde gått opp for meg at jeg var i Australia før jeg faktisk tok på en kenguru. Også så myke de var da! Dersom jeg slutter å blogge dagen jeg reiser hjem fra Australia, skal jeg fortelle dere hvorfor. Da sitter jeg i australsk fengsel fordi jeg har forsøkt å smugle en kengurufamilie til Norge. De er virkelig fantastiske dyr! Bildene under taler for seg med tanke på hvor nydelige de er, og viser hvordan jeg ser ut etter kjærlighet ved første blikk.

HAR IKKE ORD: Får en klump i halsen hver gang jeg tenker på at jeg forlot den nydelige skapningen.

HAR IKKE ORD: Får en klump i halsen hver gang jeg tenker på at jeg forlot den nydelige skapningen.

FULL PUNG: En liten baby har gjemt seg i pungen.

FULL PUNG: En liten baby har gjemt seg i pungen.

BESTEKOMPISER: Han klødde litt på kjakan.

BESTEKOMPISER: Han klødde litt på kjakan.

BLINKSKUDD: Kenguruene var ikke så sjenerte.

BLINKSKUDD: Kenguruene var ikke så sjenerte.

FINN EN FEIL: Hvem hører ikke hjemme?

FINN EN FEIL: Hvem hører ikke hjemme?

MAN DOWN: Lekte kenguruhvisker. Den bare spiller død, folkens!

MAN DOWN: Lekte kenguruhvisker. Den bare spiller død, folkens!

 

TRE PÅ RAD: Jonas, Kevin Kenguru og en ukjent blogger.

TRE PÅ RAD: Jonas, Kevin Kenguru og en ukjent blogger.

Det var faktisk andre dyr i parken også, men jeg tror jeg brukte rundt en time inne hos kenguruene til tross for at tiden vår var ganske knapp.

KROKOFANT: Hadde holdt meg unna dette vannet.

KROKOFANT: Hadde holdt meg unna dette vannet.

WHADDUP? Koalaene gjorde lite annet enn å sove. Men de var søte da.

WHADDUP? Koalaene gjorde lite annet enn å sove. Men de var søte da.

FRITT VILT: Fant denne krabaten i det fri. Det skumle var at en tilsvarende var bak et gjerde. On the loose?

FRITT VILT: Fant denne krabaten i det fri. Det skumle var at en tilsvarende var bak et gjerde. On the loose?

INTERNASJONAL: Norge, Danmark, Tyskland, USA og Sør-Korea.

INTERNASJONAL: Norge, Danmark, Tyskland, USA og Sør-Korea.

TASMANSK DJEVEL: Den ser kanskje uskyldig ut, men ikke la deg lure.

TASMANSK DJEVEL: Den ser kanskje uskyldig ut, men ikke la deg lure.

 

Byron Bay-turen var fantastisk. Jeg fikk bekjentskaper fra hele verden som i ettertid har utviklet seg til vennskap. Turen ga meg en mulighet til å se Australia fra sin aller beste side.

Hai, jeg har haiskrekk

Hate er et veldig sterkt ord. Jeg bruker det nesten aldri fordi jeg vet hvor ladet det er. Derfor er det ekstra spesielt når jeg først bruker det, fordi da forstår man at det kommer rett fra levra. Jeg heter Eirik Fure, og jeg hater hai.

SMIL PENT: De ser kanskje uskyldig ut, men tanngarden gjør at jeg skjelver i buksene.

SMIL PENT: Denne ser kanskje uskyldig ut, men tanngarden gjør at jeg skjelver i buksene.

Jeg aner ikke hvordan det ble sånn. Da min familie og jeg var i Danmark for en del år siden, begynte jeg nesten å gråte fordi vi IKKE skulle på akvarium. Jeg ville jo så gjerne gå gjennom en haitunnel. Det har jeg også gjort flere ganger. Uavhengig av haiskrekken min har jeg alltid hatt en greie med å se på bilder og videoer av dem. Da snakker vi ikke den type video hvor de fremstilles fra en fredelig og elegant side. Vi snakker den type videoer som kommer opp når du søker på «bloody scary huge great white killer sharks megalodon eats and kill all humans on beach». Dere skjønner greia. Jeg har aldri vært noen stor fan av skrekkfilmer fordi jeg ikke liker å skremme meg selv, men å skremme meg selv med å se på haivideoer har alltid vært en tirrende greie. Skrekken har til tider vært så ille at jeg har måtte sjekke badekaret for at det ikke ligger en «great white» og lurer under duftboblene. Jeg har forsøkt å få hjelp av min søster som i løpet av høsten får en mastergrad i psykologi, men haiskrekken hennes er trolig like ille, og jeg ville trolig fått lite ut av det, annet enn at jeg kunne ha krevd pengene tilbake.

Nå er jeg altså i landet hvor haiene virkelig får vise hvor grufulle de kan være. Og jeg skal surfe. Og bade. Wish me good luck.

Q: Har du noen tips for å unngå haiskrekk?

Hjemløs

Jeg har nå vært i Australia i over to uker. Noen av dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har lagt ut noe bilder av leiligheten min? Vel, grunnen er enkel. Jeg har faktisk ikke funnet meg noe sted å bo. Før jeg dro ned hit fikk jeg tips om at vi burde vente med å finne leilighet til jeg faktisk visste hvor ting lå, og hvordan ting fungerte. Tanken er god, men sannheten er at mye fylles opp før andre semester og at man bør være tidlig ute.

UTSIKT: Slik ser det ut fra 14. etasje.

UTSIKT: Slik ser det ut fra 14. etasje.

Selv hadde jeg veldig store krav til hvor jeg skulle bo. Det skulle være nært stranden, høyt i en skyskraper, i et bra område og en helst med kun én person. Slikt bør planlegges på forhånd. Da jeg kom ned hit var det fortsatt ganske mye ledig, men problemet var at jeg ikke visste hvem jeg skulle flytte inn med. Til andre som skal gjøre det samme anbefaler jeg å finne ut en person du tror du kan passe med, for deretter å gå fra hotell til hotell og høre om de har noe sted å bo.

SKAL OVERLEVE: Et telt i måneskinnet ved strandkanten skal gå greit.

SKAL OVERLEVE: Et telt i måneskinnet ved strandkanten skal gå greit.

Christine og jeg har bodd sammen på hotell hele tiden, så jeg har jo bodd veldig bra. Kanskje bare litt for bra siden Lånekassa ikke gjør meg til noen lottomillionær. Jeg er i dialog med potensielle bopartnere for øyeblikket, noe Christine også er, så det er lys i tunnelen. Og dersom det skulle gå galt har jeg fortsatt en løsning i bakhånd: På stranden er det mange benker, og hvem vil vel ikke legge seg under stjernehimmelen og våkne av bulgeskvulp og papegøyekvitring?

Jeg har deltatt i Amazing Race!

I fjor høst sendte jeg inn en søknad for å melde meg på TV 2s utgave av Amazing Race. Jeg hørte aldri noe. I dag fikk jeg endelig realisert drømmen min. Ikke bare har jeg hatt et stort ønske om å delta på det spennende eventyret, men jeg skal ikke legge skjul på at det å bli programleder for Amazing Race står svært høyt på listen min.

FANTASTIC FIVE: Laget i sin helhet.

FANTASTIC FIVE: Laget i sin helhet.

Student Linx (som arrangerer happenings for studenter) sto for arrangeringen av den lokal utgave av det populære programmet. Hvert lag hadde en Aussie på laget som var kaptein, i tillegg til fire personer. Vi hadde fem forskjellige områder i Gold Coast hvor postene var plassert på, og hadde en tidsgrense på to og en halv time. Arrangørene mente vi ikke hadde tid til å dra til alle postene, og at vi derfor burde prioritere for ikke å havne utenfor limiten og få straffepoeng. Mitt lag, Fantastic Five, bestående av Japan, Kina, Tyskland, Australia og undertegnende prøvde heller å gjøre alle oppdragene for å gamble litt. Planen fungerte delvis, men vi endte til slutt på en fjerdeplass av tretten lag. Med mitt konkurranseinstinkt er det selvfølgelig surt å havne utenfor pallen, men opplevelsen var rett og slett AMAZING.

GRAVDE MEG NED: Den ene oppgaven var å grave ned en på gruppa. Siden de andre gikk til denne posten, gravde jeg like så godt ned meg selv.

GRAVDE MEG NED: Den ene oppgaven var å grave ned en på gruppa. Siden de andre gikk til denne posten, gravde jeg like så godt ned meg selv.

Følelsen når adrenalinet pumper i kroppen, mens man spør tilfeldige mennesker på gata etter veien, var heftig. Jeg brukte GoPro på hodet under delen av racet, noe jeg skal prøve å legge ut her på bloggen når det er klippet ferdig. Følelsen jeg sitter igjen med er at et sånt løp skaper utrolig god tilhørighet til lagkameratene, selv om ambisjonsnivået kanskje var av den sprikende arten.

Jeg har blitt enda mer sugen på å være med i den ekte utgaven av Amazing Race, så forhåpentligvis ser du meg stresse meg i hjel verden rundt i løpet av det neste år.

Surfebrettjakt i Burleigh Heads

Ettersom jeg ikke har skole på fredager ble gårsdagen en skikkelig fin start på helgen. Jonas, Christine og jeg dro på Hard Rock Café for å teste ut deres «Legendary burger». Den svarte til forventningene, men det var så mye mat at selv en skrubbsulten viking måtte melde pass.

18694_10151491105487331_747553129_n

1098454_10151491105442331_721278408_nEtter sjefsmåltidet tuslet vi bort på bowlingen. Sammenlignet med norske bowlinghaller er det trolig mer korrekt å kalle det en nattklubb. Stedet heter «Strike» og har snookerbord, bordtennis, full serving av mat, alkohol og masse drinker, med andre ord et veldig populært sted i Surfers.

Noe som gjøres stedet litt ekstra kult er at man får en gratis runde dersom man får over 125 poeng. Med en øl i blodet og skyhøyt konkurranseinstinkt var dette selvsagt en utfordring som skulle gjennomføres. Jammen meg klarte ikke både Jonas og jeg det, noe som betydde at vi kunne spille en tredje runde gratis og egoet var mettet.

DISCOBOWLING: Utrolig at man så kjeglene egentlig.

DISCOBOWLING: Utrolig at man så kjeglene egentlig.

Men tilbake til overskriften. Burleigh Heads er et sted som ligger sør for Broadbeach som igjen ligger litt sør for Surfers. Christine og jeg dro dit fordi vi skulle på surfebrettjakt.

Ut ifra resultatet jaktet vi utenfor jaktsesongen. Tiden ble nemlig så knapp av vi bare tok bussen tilbake. Burleigh Heads sjarmerte meg likevel den lille timen vi var der. Noe av det første vi så var en gjeng med pensjonister som spilte bowls, en moderne versjon av boccia.

TRAVERE: Disse gutta hadde vært ute en vinternatt før.

TRAVERE: Disse gutta hadde vært ute en vinternatt før.

LADS: Alan inviterte meg på spill en fremtidig søndag. Jeg takket ja.

LADS: Alan inviterte meg på spill en fremtidig søndag. Jeg takket ja.

I tillegg fant jeg min første Coke Vanilla siden ungdomsskolen. Mente å huske at den smakte pyton, men jeg digget den. Enten var jeg veldig tørst, ellers så har smakssansene mine utviklet seg. Så nå skal jeg lage en Facebook-gruppe for å få den til Norge. På 5-litersflaske eller helst i et badekar.

IMG_3291Surfebrett får komme senere. Jeg skal jo tross alt være her i fire-fem måneder til.

En spesiell skolestart

Helt siden jeg visste jeg kom inn på skolen i Australia har jeg gledet meg til å ta fatt på den første skoledagen. Likevel var følelsene noe blandet, og jeg kan ikke si at det bare var sommerfugler i magen min. For to år siden mistet 77 mennesker livene sine på et grufull og ikke minst meningsløs måte. De aller fleste var yngre enn meg og hadde ikke engang fått tid til å begynne på drømmene sine. Det er derfor enorme kontraster til min dag. Å studere i Australia er en av mine store drømmer.

Måten Norge reagerte på i dagene, ukene og månedene etter tragedien var eksemplarisk. Vi stod sammen og svarte mer enda mer kjærlighet. To år etterpå tenker jeg fortsatt mye på det som skjedde. Selv om det virker som en gjentatt klisje, tror jeg noe av det beste vi kan gjøre er å leve nuet. Vi vet aldri hva som venter rundt neste sving, så er det noe du ønsker å si eller ønsker å gjøre, så gjør det.

STÅ SAMMEN: Sammen er vi sterkest.

STÅ SAMMEN: Sammen er vi sterkest.

Jeg ønsker å sende varme tanker til alle som er berørt av 22. juli. Hele landet ble berørt. Men vi kan ikke la det stoppe oss. Sammen er vi sterkest.

En kommende journalist

Eirik Fure
Satt og skrev

På ei lita tavle
Tavla sprakk
Eirik skvatt
Oppi Australias flosshatt

Eirik Fure
Skrev et brev
Sendte det til Australia
Australia sa:
Hipp hurra
Sendte det til Volda

Det var ikke akkurat sånn jeg forstod at jeg skulle på utveksling, men med litt godvilje kan historien forstås.

Jeg startet på journalistikk ved Høgskulen i Volda høsten 2012. Det er et av de beste valgene jeg noen sinne har tatt. Der satt jeg og skrev. Og i tredje semester, altså høsten 2013, fikk vi muligheten til å dra ut i den store verden og komme hjem med 30 studiepoeng. Det skal jeg klare. Jeg skal gå på Griffith University, hvor mitt campus heter Gold Coast. Det er visstnok en av de beste skolene i verden. Ettersom jeg ønsker å få et utbytte av oppholdet med tanke på utdanningen har jeg valgt fag med det i bakhodet. Jeg skal ha fire fag som til sammen gir 40 credit points, noe som tilsvarer rundt 30 studiepoeng. Disse fagene skal jjeg ta:

Scriptwriting: Dette går ut på å skrive manus. Som journalist, og etter å ha studert tv-journalistikk i Volda, håper jeg dette blir nyttig å lære nye måter å fortelle historier på.

Time based video: Dette er i tilknytning til medieprosjekter. Litt usikker på detaljene.

Psykologi: Jeg synes faget er veldig spennende og journalistikk handler mye om å forstå mennesker.

Nyhetsfotografi: Sier seg selv. Å ta bilder er alltid kjekt.

Planen er å dra tilbake til Australia etter å ha reist rundt i området i noen uker etter eksamen (som skal være rundt 16. november). Deretter vil jeg returnere til Norge, og vender nesa mot Volda i starten av januar.

Den villeste dagen på 22 år

En bursdagsfeiring uten familie, bløtkake og presanger høres ut som en bursdag som er nødt til å være elendig. La meg bare få det sagt med en gang: Det er helt feil.

Bursdagen startet med at jeg våknet på hostelrommet sammen med Annie, Christine og Jonas. Kroppen var litt småsliten etter en dag ute, men man får alltid litt ekstra energi når man vet at man selv har bursdag, og kan dra «bursdagskortet», altså å kunne be alle om å gjøre det du vil, og få de til å få dårlig samvittighet hvis de ikke gjør det – nettopp fordi du har bursdag.

Etter en frokost med de vanlige loffskivene man får her i Australia var det tid for en av tingene jeg har gledet meg aller mest til her i Australia. Jeg skulle gjøre min surfedebut. Det var noe av det morsomste jeg noen sinne har gjort! Faktisk var det så gøy at jeg ikke engang fryktet haier, selv om jeg helt fram til 18-årsalderen fryktet de grusomme villdyrene i bassenger. På forhånd hadde jeg blitt fortalt hvor vanskelig det var å stå på brettet, men jeg synes det gikk overraskende bra (litt snikskryt). Følelsen av å sveve på bølgene må oppleves! Jeg vil senere legge ut en liten guide til hvordan man surfer dersom det er ønskelig!

HOPPEKLARE: Christine og jeg etter å ha gått gjennom instrukser.

HOPPEKLARE: Christine og jeg etter å ha gått gjennom instrukser.

Å hoppe i fallskjerm har vært en av tingene i livet som jeg har vært fast bestemt på at jeg skal gjøre. Det å gjøre det på sin egen bursdag gjorde det enda heftigere. Jeg har egentlig ord til å beskrive hvordan det var, men minuttene det må trolig komme inn på «Topp time», dersom det finnes noe sånt, over det mest spektakulære jeg har gjort. Vi satt på flykanten fra 14.000 fot og tippet oss utover. HELT SJUKT.
Det var egentlig ikke lov å filme inne i lokalet, men jeg måtte bare dokumentere adrenalinet mitt:
Sjekk reaksjonen her!

Noen utvalgte bilder:

HERE WE GO: På vei inn i flyet. Ingen vei tilbake.

HERE WE GO: På vei inn i flyet. Ingen vei tilbake.

SKYHØYT: Undertegnende med et nervøst smil sekunder før hoppet.

SKYHØYT: Undertegnende med et nervøst smil sekunder før hoppet.

MAKE A POSE: Det fotogene i mennesket forsvinner 14.000 fot over bakken.

MAKE A POSE: Det fotogene i mennesket forsvinner 14.000 fot over bakken.

HEI OG HOPP: Følelsen var ubeskrivelig.

HEI OG HOPP: Følelsen var ubeskrivelig.

 

BAKKEKONTAKT: The eagle has landed.

BAKKEKONTAKT: The eagle has landed.

 

I MADE IT: Beste følelsen.

I MADE IT: Beste følelsen.

 

Senere på kvelden rundet vi av den utrolige dagen med BBQ-fest. Jeg hadde hele dagen hatt en mistanke om at romkameratene mine hadde tenkt til å gjøre noe ekstra ut av det, og jeg fikk rett. Doggie (guiden vår) tok plutselig mikrofonen fra artisten som opptro, før han ba meg komme opp på scenen. Der fikk jeg en øl plantet godt i hånden, mens bursdagssangen runget i hele lokalet. Et veldig spesielt øyeblikk. Etter å ha kvittet meg med den verste gåsehuden ble jeg «tvunget» til å holde tale. Senere på kvelden fikk jeg høre at den både var rørende og at den minnet om en Oscar-tale, så jeg vet ikke helt hvordan jeg tolker det, men jeg uansett evig takknemlig for det som skjedde.

Jeg vil også takke alle dere andre som indirekte bidro til den beste bursdagsfeiringen noen sinne. Jeg er stolt over å kjenne så mange hyggelige mennesker!

Hva gjør jeg her?

Hva gjør jeg her?

Australia. Et kontinent, et land og en øy. Kontinentet med mest ørkenlandskap. Landet med flest farlige edderkopper. Øya med flest haier snikende rundt seg. Har jeg kommet feil sted?

Selvfølgelig ikke. Dette valget er gjennomtenkt. Jeg har vært inne på å utveksle til landet helt siden videregående, og drømmen om å reise dit startet lenge før det.

Drømmen om å dra helt til den andre siden av verden er fristende i seg selv. Samtidig må jeg si at klimaet også er noe av det som lokket meg hit. Og ikke minst alt man kan oppleve her som ikke er mulig hjemme i Norge. Jeg føler at jeg hadde én mulighet til å realisere den drømmen, og da trakk jeg kølappen som ble viftet i ansiktet på meg.

Lykkelig slutt? Utgangspunktet er IKKE ideelt.

Lykkelig slutt? Utgangspunktet er IKKE ideelt.

Så hva skal jeg egentlig gjøre her?

Jo, jeg skal gå på skole. «Åja, du skal ta med deg bøkene på stranda for å la de ligge i strandvesken?» Nei, det er faktisk ikke planen, fordi jeg tar skolen på alvor, selv om det sikkert er nok andre ting som kan finne på å ta oppmerksomheten min der nede. Dersom jeg konsentrerer meg mer om spising av kokosnøtter og leking i havet enn skolearbeid, får noen heller dra opp dette blogginnlegget å le av meg. Men for all del. Jeg drar ikke til Australia for å bruke lange dager på biblioteket.

REISEKLAR: Mat fra Pizza Hut Gardermoen før avreise.

REISEKLAR: Mat fra Pizza Hut Gardermoen før avreise.

ABU DHABI: Et lite innblikk fra mine timer i De Forente Arabiske Emirater.

ABU DHABI: Et lite innblikk fra mine timer i De Forente Arabiske Emirater.

 

 

Jeg skal ha mitt livs opplevelse.

Det skjer!

Jeg skal til Australia. Eirik Fure skal til den andre siden av verden. Ikke bare på en ferietur i et par uker. Jeg skal studere der i et halvt år. Det er helt vilt å tenke på.

Jeg har alltid vært litt fasinert av bloggere, men trodde aldri at jeg kom til å omtale meg selv som en blogger. Det kan jeg gjøre nå. Så hva skal jeg egentlig blogge om?

Kenguru? Jeg håper å komme nærmere kenguruer enn mine Paint-skills bringer meg.

Kenguru? Jeg håper å komme nærmere kenguruer enn mine Paint-skills bringer meg.

Startskuddet på bloggen er mitt halvår som utvekslingsstudent i Gold Coast, Queensland. Planen er å skrive om mine tanker, og å prøve og beskrive hvordan det er å reise til den andre siden av verden for å studere. Forhåpentligvis kan bloggen fungere som et redskap for de som tenker i de samme baner. Forhåpentligvis kan noen følge bloggen fordi de synes jeg skriver om ting som interesserer de.  Forhåpentligvis kan noen synes at bildene av for mye sol og blå himmel er ekle. Og forhåpentligvis kan jeg se tilbake på de beste hendelsene som jeg vil skrive om her.

1-2-3, GO!!