Category Archives: Reise

Jeg har deltatt i Amazing Race!

I fjor høst sendte jeg inn en søknad for å melde meg på TV 2s utgave av Amazing Race. Jeg hørte aldri noe. I dag fikk jeg endelig realisert drømmen min. Ikke bare har jeg hatt et stort ønske om å delta på det spennende eventyret, men jeg skal ikke legge skjul på at det å bli programleder for Amazing Race står svært høyt på listen min.

FANTASTIC FIVE: Laget i sin helhet.

FANTASTIC FIVE: Laget i sin helhet.

Student Linx (som arrangerer happenings for studenter) sto for arrangeringen av den lokal utgave av det populære programmet. Hvert lag hadde en Aussie på laget som var kaptein, i tillegg til fire personer. Vi hadde fem forskjellige områder i Gold Coast hvor postene var plassert på, og hadde en tidsgrense på to og en halv time. Arrangørene mente vi ikke hadde tid til å dra til alle postene, og at vi derfor burde prioritere for ikke å havne utenfor limiten og få straffepoeng. Mitt lag, Fantastic Five, bestående av Japan, Kina, Tyskland, Australia og undertegnende prøvde heller å gjøre alle oppdragene for å gamble litt. Planen fungerte delvis, men vi endte til slutt på en fjerdeplass av tretten lag. Med mitt konkurranseinstinkt er det selvfølgelig surt å havne utenfor pallen, men opplevelsen var rett og slett AMAZING.

GRAVDE MEG NED: Den ene oppgaven var å grave ned en på gruppa. Siden de andre gikk til denne posten, gravde jeg like så godt ned meg selv.

GRAVDE MEG NED: Den ene oppgaven var å grave ned en på gruppa. Siden de andre gikk til denne posten, gravde jeg like så godt ned meg selv.

Følelsen når adrenalinet pumper i kroppen, mens man spør tilfeldige mennesker på gata etter veien, var heftig. Jeg brukte GoPro på hodet under delen av racet, noe jeg skal prøve å legge ut her på bloggen når det er klippet ferdig. Følelsen jeg sitter igjen med er at et sånt løp skaper utrolig god tilhørighet til lagkameratene, selv om ambisjonsnivået kanskje var av den sprikende arten.

Jeg har blitt enda mer sugen på å være med i den ekte utgaven av Amazing Race, så forhåpentligvis ser du meg stresse meg i hjel verden rundt i løpet av det neste år.

Surfebrettjakt i Burleigh Heads

Ettersom jeg ikke har skole på fredager ble gårsdagen en skikkelig fin start på helgen. Jonas, Christine og jeg dro på Hard Rock Café for å teste ut deres «Legendary burger». Den svarte til forventningene, men det var så mye mat at selv en skrubbsulten viking måtte melde pass.

18694_10151491105487331_747553129_n

1098454_10151491105442331_721278408_nEtter sjefsmåltidet tuslet vi bort på bowlingen. Sammenlignet med norske bowlinghaller er det trolig mer korrekt å kalle det en nattklubb. Stedet heter «Strike» og har snookerbord, bordtennis, full serving av mat, alkohol og masse drinker, med andre ord et veldig populært sted i Surfers.

Noe som gjøres stedet litt ekstra kult er at man får en gratis runde dersom man får over 125 poeng. Med en øl i blodet og skyhøyt konkurranseinstinkt var dette selvsagt en utfordring som skulle gjennomføres. Jammen meg klarte ikke både Jonas og jeg det, noe som betydde at vi kunne spille en tredje runde gratis og egoet var mettet.

DISCOBOWLING: Utrolig at man så kjeglene egentlig.

DISCOBOWLING: Utrolig at man så kjeglene egentlig.

Men tilbake til overskriften. Burleigh Heads er et sted som ligger sør for Broadbeach som igjen ligger litt sør for Surfers. Christine og jeg dro dit fordi vi skulle på surfebrettjakt.

Ut ifra resultatet jaktet vi utenfor jaktsesongen. Tiden ble nemlig så knapp av vi bare tok bussen tilbake. Burleigh Heads sjarmerte meg likevel den lille timen vi var der. Noe av det første vi så var en gjeng med pensjonister som spilte bowls, en moderne versjon av boccia.

TRAVERE: Disse gutta hadde vært ute en vinternatt før.

TRAVERE: Disse gutta hadde vært ute en vinternatt før.

LADS: Alan inviterte meg på spill en fremtidig søndag. Jeg takket ja.

LADS: Alan inviterte meg på spill en fremtidig søndag. Jeg takket ja.

I tillegg fant jeg min første Coke Vanilla siden ungdomsskolen. Mente å huske at den smakte pyton, men jeg digget den. Enten var jeg veldig tørst, ellers så har smakssansene mine utviklet seg. Så nå skal jeg lage en Facebook-gruppe for å få den til Norge. På 5-litersflaske eller helst i et badekar.

IMG_3291Surfebrett får komme senere. Jeg skal jo tross alt være her i fire-fem måneder til.

Den villeste dagen på 22 år

En bursdagsfeiring uten familie, bløtkake og presanger høres ut som en bursdag som er nødt til å være elendig. La meg bare få det sagt med en gang: Det er helt feil.

Bursdagen startet med at jeg våknet på hostelrommet sammen med Annie, Christine og Jonas. Kroppen var litt småsliten etter en dag ute, men man får alltid litt ekstra energi når man vet at man selv har bursdag, og kan dra «bursdagskortet», altså å kunne be alle om å gjøre det du vil, og få de til å få dårlig samvittighet hvis de ikke gjør det – nettopp fordi du har bursdag.

Etter en frokost med de vanlige loffskivene man får her i Australia var det tid for en av tingene jeg har gledet meg aller mest til her i Australia. Jeg skulle gjøre min surfedebut. Det var noe av det morsomste jeg noen sinne har gjort! Faktisk var det så gøy at jeg ikke engang fryktet haier, selv om jeg helt fram til 18-årsalderen fryktet de grusomme villdyrene i bassenger. På forhånd hadde jeg blitt fortalt hvor vanskelig det var å stå på brettet, men jeg synes det gikk overraskende bra (litt snikskryt). Følelsen av å sveve på bølgene må oppleves! Jeg vil senere legge ut en liten guide til hvordan man surfer dersom det er ønskelig!

HOPPEKLARE: Christine og jeg etter å ha gått gjennom instrukser.

HOPPEKLARE: Christine og jeg etter å ha gått gjennom instrukser.

Å hoppe i fallskjerm har vært en av tingene i livet som jeg har vært fast bestemt på at jeg skal gjøre. Det å gjøre det på sin egen bursdag gjorde det enda heftigere. Jeg har egentlig ord til å beskrive hvordan det var, men minuttene det må trolig komme inn på «Topp time», dersom det finnes noe sånt, over det mest spektakulære jeg har gjort. Vi satt på flykanten fra 14.000 fot og tippet oss utover. HELT SJUKT.
Det var egentlig ikke lov å filme inne i lokalet, men jeg måtte bare dokumentere adrenalinet mitt:
Sjekk reaksjonen her!

Noen utvalgte bilder:

HERE WE GO: På vei inn i flyet. Ingen vei tilbake.

HERE WE GO: På vei inn i flyet. Ingen vei tilbake.

SKYHØYT: Undertegnende med et nervøst smil sekunder før hoppet.

SKYHØYT: Undertegnende med et nervøst smil sekunder før hoppet.

MAKE A POSE: Det fotogene i mennesket forsvinner 14.000 fot over bakken.

MAKE A POSE: Det fotogene i mennesket forsvinner 14.000 fot over bakken.

HEI OG HOPP: Følelsen var ubeskrivelig.

HEI OG HOPP: Følelsen var ubeskrivelig.

 

BAKKEKONTAKT: The eagle has landed.

BAKKEKONTAKT: The eagle has landed.

 

I MADE IT: Beste følelsen.

I MADE IT: Beste følelsen.

 

Senere på kvelden rundet vi av den utrolige dagen med BBQ-fest. Jeg hadde hele dagen hatt en mistanke om at romkameratene mine hadde tenkt til å gjøre noe ekstra ut av det, og jeg fikk rett. Doggie (guiden vår) tok plutselig mikrofonen fra artisten som opptro, før han ba meg komme opp på scenen. Der fikk jeg en øl plantet godt i hånden, mens bursdagssangen runget i hele lokalet. Et veldig spesielt øyeblikk. Etter å ha kvittet meg med den verste gåsehuden ble jeg «tvunget» til å holde tale. Senere på kvelden fikk jeg høre at den både var rørende og at den minnet om en Oscar-tale, så jeg vet ikke helt hvordan jeg tolker det, men jeg uansett evig takknemlig for det som skjedde.

Jeg vil også takke alle dere andre som indirekte bidro til den beste bursdagsfeiringen noen sinne. Jeg er stolt over å kjenne så mange hyggelige mennesker!