Category Archives: Mat

«Uff, jeg savner Norge»

Sitatet over kommer ikke fra mine lepper. Ei heller har jeg hørt noen si det her nede. Men la oss tenke oss at jeg faktisk hadde kommet hjem til Norge i morgen tidlig. Hva ville jeg egentlig satt mest pris på? Familie og venner hadde selvfølgelig vært kjekt å se igjen, men hvilke materialistiske ting ville jeg ha satt ekstra stor pris på?

Vann. Joda, vannet kan drikkes fra springen her nede, men man kan drikke vann fra bassenget og toalettet også. Det er en grunn til at jeg bar litervis med drikkevann fra butikken de første ukene.

Brød. Det finnes hyller hvor det angivelig skal være brød. Sjansen for å finne et godt grovbrød derimot, er omtrent like dårlig som muligheten til å finne seg konemateriale på Brumundals lokale pub en sen onsdagskveld. Enten må man være glad i å lete, ellers så må man ta til takke med loff.

Premier League. Aldri før har jeg verdsatt at fotballkamper i Norge sendes mellom klokken 14:30-21:00. Dersom dere plusser åtte timer for å finne tidsforskjellen kan dere selv sette to streker under svaret. Det er et mareritt for døgnrytmen og noen ganger lurer jeg på om jeg fortsatt sliter med jetlag.

Tv-programmer. Noen ganger slår det meg at det burde vært ulovlig å sende enkelte programmer på australsk tv. Ikke fordi de inneholder for mye vold eller rasistisk innhold, men fordi det rett og slett er så mye elendig som kommer på lufta. Da også gjerne i reprise. Et lite plaster på såret er at Home & Away sendes ofte, for den som liker sånt.

Aviser. Det å kunne følge med på hva som skjer i lokalsamfunnet og på nasjonalt nivå via en avis er en god følelse. Derfor skulle jeg gjerne hatt ei blekke liggende ved siden av frokosttallerken min.

Bilen min. Helt siden jeg fikk lappen har jeg alltid vært glad i å kjøre bil. Enten det er for meg selv, mens jeg synger på en ballade, eller med bilen full av gode venner.

Snø. Kødda. Selvfølgelig savner jeg INGENTING tilknyttet vær, vind eller temperatur. Jeg sa det bare for å være ekkel.

Bilen min og jeg titter utover Volda.

Bilen min og jeg titter utover Volda.

Før jeg dro til Australia hadde noen av mine Volda-kompiser, og undertegnede, en avskjedsfest i form av en hyttetur. Når jeg ser på videoen under (laget av Halvor Njerve), ser jeg at det heldigvis ikke er et mareritt som venter meg hjemme heller. Jeg koste meg jo faktisk! Og de materialistiske tingene jeg har nevnt over, er tross alt ting jeg klarer meg veldig greit uten her nede.

Borte best, hjemme bra?_MG_2753
Er det noe mer jeg bør savne, må dere gjerne la meg høre det!

Endelig gjenforening

Det er lite som slår følelsen av å få besøk av en gammel ørn.

De siste to årene har jeg nemlig hatt et tett forhold til Herbalife. Dessverre ble produktene nedprioritert da jeg dro fra Norge, fordi kofferten maks kunne inneholde 30 kg. Nå er vi endelig gjenforent._MG_3332
Det er mange årsaker til at jeg er en stor fan av Herbalife, men jeg vil fremheve disse tre:

1. Det gjenoppbygger musklene raskere etter trening, og personlig kan jeg i tillegg legge på meg noen kilo ekstra med muskler.
2. Produktene inneholder den daglige dosen av både mikro- og makronæringsstoffer.
3. Jeg føler meg mye kvikkere ved å bruke produktene, slik at jeg får overskudd til alt fra trening, blogging og skole.

Formula 1, formula 3, urtete, guarana og lift-off er noen av herlighetene.

Formula 1, formula 3, urtete, guarana og lift-off er noen av herlighetene.

Produktene selges ikke i butikk og må kjøpes gjennom distributører. Selv er jeg så heldig at min gode venn og skiskytterkonge, Kristian Ruud Nesheim, er min treningskamerat i Norge, og min personlige distributør.
_MG_3375

_MG_3340
Etter noen uker hvor den tyngste trimmen har vært å bære surfebrettet til stranden, er jeg nå veldig motivert for å gjøre en innsats fram til den australske sommeren slår inn! Så får vi se det er for mye å forlange, selv av Herbalife, å oppfylle enhvers drøm – nemlig å bli modell for Abercrombie & Fitch.aber

 

Kenguru er best – på brødskiva?!

Hva er det første du tenker på når jeg sier «Australia»? Kenguru? Ja, jeg tenkte det. Det er nemlig en grunn til at kenguru utgjør en del av Australias riksvåpen.

En stund siden oppdaget jeg likevel noe brutalt. Jeg trodde først det var en spøk da jeg så det, før mitt innerste i ettertid bare har ignorert det. I går kom de fortrengte tankene tilbake.

I Australia spiser de kenguruer.

En ting hadde vært om det kun var et fåtall som spiste det. Det finnes jo tross alt kannibaler i 2013. Sjokket ble stort da jeg åpnet mitt eget kjøleskap og fant kengurukjøtt i den den midterste hyllen, noen centimeter til høyre for bringebærsyltetøyet mitt.

Hvordan i alle dager kunne verdens vakreste dyr havne på boks i mitt kjøleskap? Det kunne bare være én forklaring._MG_3345
Selv om jeg ikke har noen ting å klage på når det gjelder Katrine som roomie, har hun en mørk bakside få vet om. Retten foran henne er nemlig kenguruburger. Ikke la deg lure av den søte Hello Kitty-drakten eller det uskyldige smilet hennes!_MG_3355

Er det ikke grusomt å tenke på at dette for noen uker siden var en skjønn kenguru som hoppet rundt og elsket livet?

Er det ikke grusomt å tenke på at dette for noen uker siden var en skjønn kenguru som hoppet rundt og elsket livet?

Da jeg så beskrivelsen «Kangaroo jerky» var jeg sikker på at det var godteri man ga til søte kenguruer. I stedet er det kenguru i godteriform som man gir til fæle mennesker.

Jeg la dette kun i handlekurven min for å illustrere bildet!

Kan du forestille deg at man legger kenguru i handlekurven og skal spise det som godteri lørdag kveld?

Jeg skal aldri smake på det. Det at mennesker faktisk spiser kenguruer gjør at jeg blir enda mer glad i de uskyldige søtnosene. Hvem vil vel spise noe så skjønt som dette?5574c6004f84d25491f39c9f027f058707fd1879-1024x682

47a4826b517f31369f992216d1fe6bf7375b104f-1024x682

638ed0961a743d53783d7987457c394ed3b00908-682x1024

Hvordan bli sjefen i krydderhylla?

Bloggere er nødt til å være kreative. For at man skal holde på leserne er man nødt til å være interessant. Det blir man ved å være nyskapende. I dag har jeg prøvd å være kreativ OG nyskapende. Nærmest en liten Petter Smart.

Jeg skal vise dere hvordan man kan lage verdens kuleste salt- og pepperbøsse. På verdens enkleste måte.

Det man trenger er følgende: Salt, pepper, to nyvaskede Corona-flasker og to korker. _MG_3212
Start med å vippe lokkene på de kjipe salt- og pepperbøssene av. De hører til fortiden._MG_3216
Hell innholdet fra salt- og pepperbøssene i hver sin Corona-flaske._MG_3221
Jeg valgte å vise et eksempel på hvordan man ikke gjør det, slik at dere forstår farligheten ved det. Do not try this at home:_MG_3220
Sett korken pent på toppen av flasken. Dersom du ikke har tilgang til en slik Corona-kork må du bruke kreativiteten og praktiske egenskaper for å lage en. Smeltet stearin, vanlig ølkork, gummi, tåteflaske. Mulighetene er mange._MG_3234

_MG_3231
Slik skal det ferdige resultatet se ut. Fyll gjerne enda mer salt og pepper opp i flaskene for å slippe og etterfylle. Nå som du forhåpentligvis er ferdig, gjenstår det bare å se hvem som er sjefen i krydderhylla.
_MG_3236

Hva synes du om resultatet?

 

– Hvem bor’u med a?

Alle vet forhåpentligvis at jeg bor i Australia. De aller fleste vet forhåpentligvis at jeg bor med ei norsk jente. De aller færreste vet forhåpentligvis at hun heter Katrine, er 22 år og kommer fra Kvernevika.
For da har dere stalket. Fy, fy.

I går hadde vi vår første offisielle roomiemiddag. På tide. Men det beviser bare at det er mye å gjøre her nede, noe som selvfølgelig er bra. Før du får se bilder må jeg komme med en innrømmelse. Jeg har aldri spist et skikkelig sushi-måltid. Og jeg kaller meg blogger. Katrine tok heldigvis tak i problemet, så vi fikset take-away fra Sushi Train. Det var jo faktisk deilig!_MG_3194

_MG_3190

_MG_3189

_MG_3186

_MG_3196

I likhet med meg er Katrine også glad i å ta bilder. Derfor blir det mindre kleint når begge bruker fem minutter på å ta bilder av maten før vi spiser den.
_MG_3193

Det skal være sagt at hun er utrolig hyggelig å bo med. Jeg kom i kontakt med henne her nede, da hun tilbød seg å vise en ukjent stakkars området. Hun er nemlig i gang på sitt fjerde semester i psykologi her nede.

Nå har jeg prøvd å skrive så mye positivt om henne som jeg kom på, så nå forventer jeg at middagen står på bordet når jeg kommer hjem fra skolen i morgen.

Vive la France

For nøyaktig en måned siden var jeg på BBQ på den franske måten. Det var en suksess den gangen. Suksesser må gjentas. Derfor ble jeg i går invitert til pariserne Marie og Thomas. Christine og hennes speilreflekskamera var der også. Det resulterte i denne videoen.

Om vi koste oss? Jeg føler denne videoesnutten gir et godt svar på det!

I dag har jeg spilt golf og hatt min første roomie-middag, noe du vil få vite mer om i morgen.

Nå skal jeg til sportsbaren Jupiter i Broadbeach for å se Liverpool- Manchester United. Dette kommer ikke til å blogges fra da jeg nekter å la noe ødelegge oppladningen eller opplevelsen av kampen. C’mon, Liverpool.

Mitt stalltips: 2-1: Sturridge, Coutinho, RvP.

Vi er i Paradis

Dette innlegget kan inneholde faktorer som kan føre til økt misunnelse.

Atmosfæren her nede gir meg en feriefølelse. Sannheten er at jeg er midt i et skolesemester, men snart er det spring break, hvor studentene får en uke med ekte ferie. Det må planlegges nøye.

Jeg skal til Fiji. Det ble avgjort etter noen glass med vin og litt italiensk-inspirert mat. Jeg tør å påstå at klarere vann, bedre strender og mer avslappende atmosfære ikke finnes på planeten Tellus.

Planleggingen skjedde sammen med min tyske venn Marcel. Vi er ennå ikke sikre på hvor mange vi blir som reiser, men vi blir minst 3-4 stykker.

Planleggingskomiteen.

Planleggingskomiteen.

Ser det ikke deilig ut?

Ser det ikke deilig ut?

Jeg skal ikke påstå at vi var så effektive i planleggingen, men sammen med min flatmate, Katrine, gjorde vi det til en kjempekoselig helaften.
_MG_2894

Vi ser ut til å bli borte i elleve dager, noe som innebærer at jeg må droppe skolen to dager. I gjengjeld får vi se Paradis i form av fire forskjellige øyer. Regnestykket ender på rundt 9000,-, men da er måltider, aktiviteter/utflukter, flybillett og bosted inkludert.

Det er på dager som dette jeg innser hvor heldig jeg egentlig er.

Selvtrøst etter lureri

Å ha lecture i nyhetsfotografi er som regel relativt kjedelig. Jeg bryr meg jo lite om hvordan kameraet fungerer innvendig, så lenge jeg klarer å ta gode bilder. Kanskje tenkte læreren det samme før hun startet undervisningen i dag.

Forelesningen startet med at vi fikk utdelt en quiz som skulle være avgjørende for karakteren vår, noe læreren hevdet å ha sagt. I noen minutter vurderte jeg om jeg skulle rømme klasserommet, gråte eller jukse på en prøve for andre gang i mitt liv. Nå vet jeg du ble nysgjerrig på når min første synd var. Det skjedde i 7. klasse i geografi, hvor vi skulle plassere alle landene i Europa. Jeg glemte Romania og tittet bort på nabopulten. Fortsatt dårlig samvittighet.
Føler meg som en bad boy når jeg tenker på det.

PS: Til familie og andre sarte sjeler. Røyker ble plukket opp fra et askebeger for å se "kulere" ut.

2 COOL 4 SCHOOL: Til familie og sarte sjeler: Røyken ble plukket opp fra et askebeger for å se «kulere» ut.

Tilbake til forelesningen. Ikke bare var jeg uforberedt, men prøven var grusomt vanskelig. Etter ti minutter kollektiv fortvilelse, svette håndflater og nervøse blikk, ler plutselig læreren lavt. Dette var den type spørsmål vi kunne få på fremtidige prøver, var beskjeden.

Takk for at jeg måtte fullføre skoledagen med en gjennomsvett skjorte og hvilepuls på 170, frøken!

Som dere kunne lese i går skulle jeg ha flyttet inn i leiligheten i dag. Så skjedde ei. En misforståelse med utleier hadde oppstått (Australia= avslappet folkeslag), noe som gjorde at leiligheten var skitten og strømmen var koblet fra. Det er likevel håp. Katrine, min fremtidige samboer, har tilbrakt dagen i telefonen for å løse problemene. Så utsikten ser bra ut. Det gjelder også fra verandaen vår i 23. etasje, hehe.
_MG_2612
Ting har altså ikke gått helt som forventet i dag. Et par negative hendelser, må følges opp av et par positive. Minst. Derfor dro jeg med meg Christine på italienske Dominos, hvor de har mandagspizza til 25 kroner.

MANDAGSØL: Fifty Lashes er for vanskelig å motstå.

MANDAGSØL: Fifty Lashes er for vanskelig å motstå.

ERIC: Tavlen fortalte meg når maten var klar. Kult!

ERIC: Tavlen fortalte meg når maten var klar. Kult!

Nå skal jeg spise is, tenk.

Ønsker dere en fin start på uken!

Let’s go, Brizneyland!

Dagen derpå fungerer for mange som en hviledag hvor man ikke gjør noen ting, det er hvert fall det jeg selv føler. I dag derimot fikk jeg gjort et av mine gjøremål her nede – å besøke Brisbane. Riktignok landet jeg i millionbyen da jeg kom til Australia, men det meste jeg så var en motorvei fra taxivinduet.IMG_0546

IMG_0551

IMG_0559

IMG_0596

IMG_0609

IMG_0599

IMG_0655

IMG_0638

IMG_0668

Sammen med syv andre studenter fra den vide verden spiste vi mat, tuslet, rotet oss over en bro, spiste litt mer, før vi vendte nesen hjemover. Brisbane var vakkert. Selv om det kjernen i byen minnet om en vanlig europeisk storby var det veldig fine omgivelser langs elven, og det føltes plutselig som at man ikke lenger var en del av hverdagsstresset og trafikkorkene. Jeg må også nevne den kunstige stranden, Streets Beach, like utenfor byen. Badetøyet hadde vi ikke med, men det fristet veldig å ta seg en dukkert!

Brisbane sjarmerte meg så mye at jeg ønsker å tilbringe mer tid her i løpet av oppholdet.

BBQ på den franske måten

Jeg har spist altfor dårlig mat i Australia. For det første må man ha med kompass og kart inn i matbutikken for å finne et brød som ikke kan karakteriseres som loff. Den andre grunnen er at jeg har hatt så mye å gjøre at jeg har valgt enkle (pizza) eller dyre (restaurant) løsninger. I dag fikk jeg en mulighet til å spise noe litt utenom det vanlige. Marie og Thomas inviterte til helfransk BBQ i huset deres.

IMG_2117

IMG_2119

FAVORITTØL: Ingenting slår australske One Fifty Lashes Pale Ale.
FAVORITTØL: Ingenting slår australske One Fifty Lashes Pale Ale.
Søte Marie!
SØTE MARIE: Mignon fille francaise, corriger?

IMG_2146

IMG_2140

Hugo disket opp med den ene lekre retten etter den andre, og selv om maten ikke bar spesielt fransk preg, var stemningen ypperlig. Etter maten trakk vi innendørs til biljardbordet, hvor Jonas og jeg dannet et skandinavisk team som slo franskmenn, før vi gikk på et knepent tap mot sterke brasilianere. Surt.

IMG_2155

IMG_2153

Vi får komme sterkere tilbake. Og gjerne komme tilbake til grillmat også. For det gjorde dagen min.