Category Archives: Happenings

Video: Fantastic Fiji

Da jeg kom tilbake fra Fiji hadde jeg over 600 videoer på min GoPro. Etter timer med svette, aggresjon, latter, gledestårer og blod (nei, egentlig ikke) har jeg endelig blitt ferdig med redigering.

Det var utrolig vanskelig å velge bort mange av klippene, men jeg endte til slutt på 9:25 minutter etter noen hjerteskjærende valg. Videoen betyr enormt mye for meg, rett og slett fordi den oppsummerer en tur som er blant de beste jeg har hatt i mitt liv, noe jeg håper fremgår. Håper du nyter den!

Gi meg gjerne en tilbakemelding på filmen, så blir jeg også veldig glad.

Nå skal jeg straks kose meg med Premier League klokken 00:00, før Barcelona tar imot Real Madrid 02:00.

På gjenblogg!

Finale i skolecupen

Tidligere har jeg fortalt om at jeg spiller universitetsfotball her nede. I den anledningen venter den største dagen av alle i morgen.

Den store finalen.

Forrige fredag klarte vi såvidt å komme videre etter at Christine avgjorde i straffekonken. Etter første omgang lå vi under 6-0, men etter noen velvalgte ord i pausen, av det tyske trenergeniet Tobi Lucas, utlignet vi til 7-7.

Mitt lag (Boca Seniors) har så langt vunnet åtte av åtte kamper, og det ville derfor vært helt strålende, og ikke minst fortjent, om vi klarte å gå helt til topps.

I finalen avgjør selv de minste marginer. Derfor har jeg gått til innkjøp av nye sko. Da jeg så de i butikken ble jeg bare nødt til å kjøpe de. Modellen heter nemlig Nike5 Elastico Finale. _MG_4204

Skoen er laget av Kanga-Lite materiale, noe som ligner på skinn, men det veier mindre. De kostet kun 300,- på Nike Outlet._MG_4206
På innsiden av foten er det finner som peker nedover for å få bedre ballkontroll. Ingen unnskyldninger dersom fintene ikke sitter i morgen altså.
_MG_4207
Nå går jeg rundt med skoene inne for å unngå at jeg skal få krampe eller gnagsår av de i morgen. Min roomie, Katrine, ser litt rart på meg, og forstår nok at litt av grunnen til at jeg går med de er fordi jeg allerede har blitt glad i de. Akkurat slik som jenter blir glad i vesker!

Nå håper jeg bare at skoene bringer lykke, og at vi i morgen kan krone oss som Griffith Universitys beste lag. Det hadde vært helt vilt.lagbilde

Nå skal jeg på middag. Florian på laget har nemlig invitert hele gjengen på lasagne for å toppe lagmoralen den siste kvelden.

BOCA SENIORS!

 

Last days- Korovou og Coral View

Da har vi kommet til den siste tiden av oppholdet. Dagene gikk nemlig unna i en vanvittig fart, til tross for at vi hele tiden hadde hvilepuls på 40.

KOROVOU
Det beste med øya Korovou var trolig solnedgangen. _MG_3886

Og minutter senere hadde himmel, sol og hav forandret seg totalt.

Vakkert, ikke sant?

Vakkert, ikke sant?

Men solnedgangen varte jo ikke hele dagen. Derfor måtte vi også gjøre andre ting, og mye av tiden på denne øya ble brukt med kort i hendene.

Jonas forsøker å sette opp et pokerfjes. Funka sjeldent.

Jonas forsøker å sette opp et pokerfjes. Funka sjeldent.

Marcel skjuler kortene godt.

Marcel skjuler kortene godt.

Også på Korovou var det et basseng på øya. Etter utallige forsøk og en halv batteripakke på kameraet, fikk vi endelig til et synkront hopp.

Jada, det er jo litt forskjell på de, men våg å klage.

Jada, det er jo litt forskjell på de, men våg å klage.

Bula Boys med to søte amerikanske jenter som også prøvde øyhopping.

Bula Boys med to søte amerikanske jenter som også prøvde øyhopping.

CORAL VIEW

Før jeg kom til Australia hadde jeg aldri bodd på et hostell før, men hadde bare hørt fæle historier derfra. Personlig har jeg omtrent bare gode opplevelser fra det. En unik mulighet til å møte nye folk, samtidig som man selvfølgelig ikke er på Fiji for å sitte i sengen sin._MG_4084

Utsikten etter en liten fjelltur.

Utsikten etter en liten tur opp i høyden.

Den siste dagen på øya dro vi på spearfishing. Da får du utdelt et rusten spyd, en slags strikk og snorkelutstyr, så skal du skyte fisker vi skal spise til kvelds. Utrolig nok klarte jeg å treffe en fisk, noe jeg også fikk på video (et klipp som snart vil bli lagt ut). Det var ikke den største bragden. Inne i en hule observerte vi nemlig et enormt hode og sekunder senere kom guiden vår og dunket et spyd gjennom den.
_MG_4095

Det var uvirkelig å se hvordan piggene ble blåst ut, idet den ble rund som en ball.

Det var uvirkelig å se hvordan piggene ble blåst ut, idet den ble rund som en ball.

Bra folk vi møtte på øya. Bra folk som vi nok aldri kommer til å se igjen.

Bra folk vi møtte på øya. Bra folk som vi nok aldri kommer til å se igjen.

 

Bula Boys on duty. Faktisk det eneste bildet av gutta samlet på hele turen. Rammes inn straks!

Bula Boys on duty. Faktisk det eneste bildet av gutta samlet på hele turen. Rammes inn straks!

Etter to dager på Korovou og to dager på Coral View dro vi tilbake til Nadi og drakk gravøl. Den neste dagen var det nemlig på tide å sette snuten hjemover. Vi prøvde å gjøre avslutningen verdig med en tur på golfbanen, men hvor ærverdig banen var kan diskuteres.

Har du sett et sånt flagg før?

Har du sett et sånt flagg før?

Dette dukket plutselig opp  100 meter unna golfbanen. Greit å ikke skyte i feil retning på dette hullet.

På den andre siden av gjerdet på golfbanen dukket plutselig dette opp. Greit å ikke skyte i feil retning.

Jeg gjentar det gjerne. Fiji er en av mine livs beste turer, og jeg kan virkelig anbefale alle å dra dit. Det ble skapt minner som jeg garantert kommer til å fortelle om til barnebarna mine når vi skrur tiden noen tiår fremover.

Nå er jeg altså tilbake i Australia hvor eventyret fortsetter. Det er under en måned igjen av skolen, før rundt to måneder med fri venter, hvor mye av tiden vil bli brukt på reisefot. Gleder meg til å fortelle dere om fortsettelsen!

Dag 4 og 5- Manta Ray Resort

Den andre øya vi skulle være på var trolig den beste. Manta Ray Resort. Her gjorde jeg ting jeg aldri har gjort før, og jeg vet at jeg trolig aldri kommer til å gjøre det igjen.

I løpet av Fiji-oppholdet tok jeg over 600 videoer med min GoPro. I gjennomsnitt 60 hver dag. Majoriteten kom på denne øya. Jeg gleder meg derfor enormt til å dele Fiji-videoen min med dere. Siste nytt er at jeg har kuttet den ned til rundt 10 minutter, noe som trolig blir det den ender på. En del detaljer gjenstår likevel. Hvis jeg må velge ut de tre beste/villeste tingene fra Manta Ray Resort blir det disse:

1. Å møte en hai under snorkling (video lenger ned).
Alle som kjenner meg vet at min største frykt er haier. I hele mitt Australia-opphold har jeg vært livredd for å se en grå finne i nærheten eller å se en tre meter lang kjeft gjøre seg klar til å sluke meg. (gåsehuden kommer bare jeg skriver om det). Det første vi fikk vite på Manta Ray Resort var at de hadde et kjæredyr. Han het Bob. Bob var en hai. Vi ble forklart at han ofte sirkulerte rundt i området og at hvis vi var «heldige» kunne vi se han. Jeg vegret meg først for å gå ut i vannet fordi jeg ikke ante hvordan reaksjonen var hvis jeg så han, men korallene der var så vakre (hevdes at de generelt er finere Great Barrier Reef) at jeg ikke kunne la fobien stoppe meg.

Du forstår nok resten av historien. Etter noen timer med snorkling roper Marcel om jeg vil være med og lete etter haien der den pleier å være. «Korallene her inne er så fine, så nei takk!» svarte jeg høflig og fortsatte å svømme et sted det var så grunt at jeg lett kunne stått. Og da skjer det. I sidesynet mitt dukker det opp en sort stor skikkelse, og jeg blunker fire-fem ganger rister litt på hodet og fokuserer på objektet. En hai. På 130 centimeter. Speilblanke øyer. Grå. En markant finne på ryggen. Det er som at hele livet mitt er styrt inn mot dette øyeblikket. «Nå skjer det». Glem bryllup, min fremtidige førstefødte eller månelandingen. Eirik Fure og hai. I 22 år har de unngått hverandre. Tiden sto stille. Men haien gjorde ikke det. Den kom mot meg. I rolig fart med en eleganse selv ikke Katrine Sørland matcher i «Skal vi danse». Kroppen min frøs. Jeg ble i noen sekunder flyttet ut av kroppen min uten at jeg vet hvem som overtok. Bare at det var en dødsdømt stakkar. Så skjer det. Haien snur. Jeg kommer tilbake i legemet mitt og oppfatter hva som skjer. Jeg klikker umiddelbart på GoProen og skriker at det er hai der.

Så svømmer jeg ETTER den. Var jeg helt dust? Mitt verste mareritt og jeg svømmer etter det? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at jeg aldri så haien igjen. Bob og jeg hadde noen sekunders magi. Og i ettertid føles det deilig. For det skjedde på en fredelig måte. Som at han representerte min største frykt. Harry Potter og Voldemort møttes, tok hverandre i hånden og snudde. «Frykt ikke», sa han. Jeg fryktet. I ettertid frykter jeg mindre. Jeg lever. Og ser tilbake på et av de råeste øyeblikkene i mitt liv.

Her er et lite klipp fra sekundene etter jeg har sett han. Jeg har enda ikke funnet han på klippet, men er overbevist om at man kan se han helt i starten dersom man titter nøye.

«Marcel, Marcel, Marcel! SHARK. I saw it! The shark is here.» Haha, skal ikke stå på adrenalinet.

2. Å svømme med enorme manta rays.
Stedet vi var heter Manta Ray Resort. I navnet ligger også muligheten til å se manta rays. Vi fikk beskjed om at dersom vi hørte at trommene slo, og det ikke var middag, var det bare å gjøre seg klar. Prossessen er ganske enkel. Manta rays har da blitt observert et stykke unna, turistene må fikse snorkelutstyr, kamera og sprinte ned til stranda. Der ventet flere båter som freste avgårde ut i det åpne havgapet for å finne Manta Rays. Hele utflukten var vanvittig og vi fikk se de mange ganger.

Vi hadde fått én beskjed og det var at vi ikke skulle ta på de. Like før vi dro tilbake fordi de forsvant skulle jeg være smart å svømme inn i en manta rays svømmebane for å få et herlig GoPro-klipp. Lite visste jeg at manta rays er skikkelig stae, så han bestemte seg for å ikke skifte retning, før han var på en meters avstand. Da bråstoppet han, slik at jeg fikk se den gigantiske munnen hans, mens jeg ble driftet mot han av den sterke strømmen. Heldigvis hadde han ikke lyst på norsk kjøtt til middag, noe dere ser i videoen under.

Printscreen fra en annen video.

To av de gigantiske skapningene vi så. Den til høyre var 4-5 meter!

To av de gigantiske skapningene vi så. Den til høyre var 4-5 meter!

3. Tube cruise.
Den siste dagen dro vi ut med en båt, masse baderinger og noen kalde øl. Stoppestedet var ute på havet. Målet? Å se solnedgangen. Opplevelsen var vakker. Med gode venner rundt meg, satt jeg i en badering, drakk en lokal øl og så solen sakte forsvinne ned i horisonten. Også på Fiji. Surrealistisk.

Et meget behagelig øyeblikk!

Et meget behagelig øyeblikk!

Geita Jack var jo også koselig da, men denne gangen holdt det ikke med pallplass for sjarmøren._MG_3863

Random Fiji-fact: Hver gang vi ankom en ny øy eller dro, samlet alle som jobbet der seg med instrumenter, for å vise sin glede for at vi valgte deres øy. Sangene inneholdt stort sett teksten «Bula», et ord som på fijiansk stort sett kan bety alt, men som i utgangspunktet betyr «hei/velkommen».

"BUUULA"

«BUUULA»

Dag 2 og 3 – South Sea Island

Det var her eventyret startet. Ferden fra Nadi skulle gå videre til en øde øy. Til et sted hvor palmer, hengekøyer og en smygende bris er fokus.

Øya heter South Sea Island, men dersom du vil kalle det Paradis forstår jeg hva du mener. _MG_3476

Det var ingen elektrisitet der, så iPhonen min nærmet seg stadig døden. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Vi var under 10 turister på hele øya den første natta. Øya var så liten at den kunne gås rundt på tre minutter. Vi bestemte oss derfor for å leke gjemsel når mørket falt. Trolig den første og siste gangen jeg vil leke gjemsel på den måten, men så morsomt det var da gitt! Vi rakk også å teste snorkelutstyret og fikk øye på både blekksprut og rokke.

Midt på øya var det et badebasseng av alle ting.

Midt på øya var det et badebasseng av alle ting. Trodde det var nok vann rundt øya, men.

Et must å ta slike bilder med dagens sosiale medier, er det ikke?

Et must å ta slike bilder med dagens sosiale medier, er det ikke?

Den neste dagen satte vi våre småbrente føtter ombord på en flott seilbåt, hvor vi fikk servert både ananas, kaker og sjampagne. Første stopp på dagsturen var øya Monuriki. Sier Tom Hanks og Wilson deg noe? Hva med filmen Cast Away? Nemlig, ja. Den ble spilt inn der. Filmen var allerede høyt oppe på favorittlisten min, og etter å ha gått i Tom Hanks fotspor, ble den ikke noe mindre populær hos undertegnede. Jeg har også prøvd å gjenskape et par av øyeblikkene fra filmen via min GoPro, og her følger en uredigert smakebit.

Blant isse steinene finner Tom Hanks den døde piloten. Kjenner du det igjen?

Blant disse steinene finner Tom Hanks den døde piloten, og på stranden skriver han «HELP». Kjenner du det igjen?

Denne kokosnøtten ble det nærmeste Wilson jeg kom.

Denne kokosnøtten ble det nærmeste jeg kom Wilson.

Det er fortsatt et mysterium hvorfor Tom Hanks forsøkte å rømme fra denne øya i FIRE år. Snakk om sytekopp.

Hvorfor Tom Hanks forsøkte å  rømme fra denne øya i FIRE år forblir fortsatt et mysterium for meg. Snakk om sytekopp.

I likhet med Hanks forlot vi øya til slutt. Riktignok mot vår vilje. Da ventet det «ekte» Fiji oss, i form av en landsby.

Disse gutta serverte meg cava. En lokal drink. Oppskriften må være en blanding av vann, gjørme og brakkvann.

Disse gutta serverte meg cava. En rituell drink. Oppskriften må være en blanding av vann, gjørme og brakkvann. Huff!

Da vi steg ombord i båten, fikk de lokale barna øye på oss turister og kom løpende. Jeg hoppet derfor ut av båten igjen for å knipse noen bilder av dem. Etter photosession var jeg plutselig omringet av barna på alle kanter, mens de satt på meg og ivret etter å se bildene. Et rørende øyeblikk og fantastisk å se hvor lite som skulle til for å gjøre de glade. Jeg angrer bare på at jeg ikke tok bilde av oss sammen!
_MG_3589

_MG_3603

_MG_3628

_MG_3632

_MG_3630

Det gjorde meg vondt å dra fra de små krabatene…

Tilbake fra fantastiske Fiji

På torsdag vendte jeg tilbake til Australia etter ti dager i Fiji. Jeg kan med hånden på hjertet si at de ti dagene er blant de beste dagene i mitt liv.

Jeg visste på forhånd at jeg ville se postkortmateriale i form av vakre øyer. Likevel ble jeg sjokkert over hvor vakkert det var. Kombinasjonen av de nydelige øyene omringet av asurblått vann, blant verdens vakreste koraller gjorde en forvillet viking trollbundet.

I løpet av mine drøye 22 år på denne kloden har jeg aldri vært så avslappet som jeg var på Fiji. Jeg fokuserte kun på det som skjedde akkurat der og da, og det å være uten mobildekning i ti dager var bare utrolig deilig. Selv hjernen min mistet dekningen, og gjorde at kroppen levde på sanser og lyst (det ble litt vel poetisk, så stopper der).  Så hvordan kan man tilbringe ti dager i Fiji?

Dag 1

Klare for avreise: Mine reisekamerater, Marcel og Jonas, venter på toget 05:00.

Klare for avreise: Mine reisekamerater, Marcel og Jonas, venter på toget 05:00.

Vi var naive og tenkte at denne stranden var ganske fantastisk. Sammenlignet med de andre ble den som et grustak.

Vi var naive og tenkte at denne stranden var ganske fantastisk. Sammenlignet med de andre ble den som et grustak.

Smugglers Cove: Et plaster på såret for den seige lukten på sovesalen var at stranden var 10 meter unna hostellet.

Smugglers Cove: Et plaster på såret for den seige lukten på sovesalen var at stranden var 10 meter unna hostellet.

 

Mine kjære venner Kristine, Elin og Camilla var på det samme flyet som oss. Stalkere eller liten verden?

Mine kjære venner Kristine, Elin og Camilla var på det samme flyet som oss. Stalkere eller liten verden?

Som det fremgår var den første dagen av det rolige slaget. Hvem kunne vel klage på det? Vi var ankommet Fiji!

Fiji neste!

Jeg sitter med følelsen av at jeg er på ferie i et halvt år. Den følelsen forsvinner trolig innen 24 timer. Da setter jeg mine nakne føtter på Fiji. Ferieparadiset over alt. Stedet der inspirasjonen til postkortene man sender hjem til forfrosne nordmenn kommer fra.

Å dra fra Australia for å feriere i Fiji blir på en måte ferie i ferien. Ferie2 om du ønsker. Vi har nemlig spring break førstkommende uke. Riktignok skal jeg være borte i elleve dager, så jeg må droppe noen forelesninger, men det skal gå fint.

Danske Jonas og tyske Marcel skal nyte de elleve dagene med meg. Noen av stedene vi skal oppleve er Mamanuca og Yawawa Islands. Tilsammen skal vi besøke 4-5 øyer. Vi har stort sett meget fristende opplegg hver dag. Når man drar til Fiji bør man kanskje ikke ha noen planer, fordi mye av tiden brukes nok i en hengekøye, mellom to palmer, tittende ut på det asurblå havet, mens den fijianske kvinnen spør om du ønsker mer massasje. Ja takk, gjerne litt mer.

Et bilde fra en Mamanuca-øyene. Foto: http://www.travelandescape.ca/wp-content/uploads/2011/10/fiji_mamanuca.jpg

Et bilde fra en Mamanuca-øyene. Foto: http://www.travelandescape.ca/wp-content/uploads/2011/10/fiji_mamanuca.jpg

Dessverre får jeg blogget lite fra Fiji på grunn av manglende nettilgang. I gjengjeld skal jeg bruke både speilrefleks og GoPro som en spinnvill turist, slik at jeg har mye ekkelt å vise når jeg kommer tilbake. Jeg har også mange andre spennende idéer som jeg vil pryde bloggen min med på sikt.

Jeg vil ikke røpe alt jeg skal, men noe av det er å besøke øya filmen Cast Away ble spilt inn på, snorkle med spennende fisker og på båtturer. Resten får dere vente å se!

Selv om jeg skal ha «the time of my life», håper jeg at dere også får noen flotte dager uavhengig av hvordan de måtte brukes!

Your mate,
Eirik 

Surfevideo og beachparty

Man trenger ikke være rakettforsker eller synsk for å forstå at jeg elsker surfing. Man trenger bare å ha lest bloggen min.

Jeg har så langt ikke laget noen surfevideo med min GoPro, men jeg kan dele en liten stemningsvideo fra bølgene. Denne videoen er laget av Christine for en snau måned siden. La det være sagt: Dette var vel den tredje gangen jeg surfet, så jeg surfer som en sjøsatt hamster med tre dagers fyllesyke. Redigeringsmaterialet ble derfor noe begrenset, men videoen viser litt av min kjærlighet til sporten.

De siste to-tre ukene derimot har jeg surfet 3-4 ganger daglig, så dermed har jeg naturligvis blitt bedre. Jeg gleder meg til å redigere en video hvor jeg faktisk klarer å stå på brettet!

I går var jeg forresten på Aloha Cruise Beachparty. 1500 festglade ungdommer ble fraktet fra Marina Mirage til Stradbroke Island, hvor festen braket løs. Selv dro jeg dit klokken 12:00 med den første båten, og var der i rundt 10-11 timer. Det var utrolig god stemning! I dag er jeg naturlig litt sliten, men det er vel bare et bevis på at gårsdagen leverte?

Marcel og undertegnede lader opp på toppen av båten. Fantastisk!

Marcel og undertegnede lader opp på toppen av båten. Memories in the making.

Her har vi allerede startet å vorse. Klokken er 11:00. Ai, ai.

Her har vi allerede startet å vorse. Klokken er 11:00. Ai, ai.

996003_668190816525759_1593264528_n

531910_668190759859098_1850025913_n
Noe av fordelen ved å utveksle er muligheten man får til å møte fantastiske mennesker!

Her er filmen vår

Tidligere i uken fortalte jeg at jeg debuterte som skuespiller.

Nå er filmen ferdig redigert. Den er kun et utkast for å illustrere ideen og vise litt enkel filming/redigering. Vi skal bruke mer profesjonelle kostymer, locations og andre skuespillere (dessverre!) i den endelige utgaven som skal leveres om en drøy måned.

Handlingen starter i et fengsel, hvor det er Johns siste dag før han slippes fri etter 18 år. Temaet dreier seg om hvor brutalt livet etter et fengselsopphold kan være, spesielt når man er dømt uskyldig.
Håper dere liker hva dere ser!

Hva synes du om filmen? Følte du sympati for John?

En skuespiller i magen

Et av fagene mine her nede heter Time Based Video 1. Det går ut på å lage en kortfilm, noe som er ganske midt i smørøyet med tanke på min tv-journalistkarriere. Innen fredag skal vi være ferdig med grovklippingen. Krav til rett location, skuespiller og kostyme er likegyldig på dette stadiet. Dermed åpnet muligheten seg for at jeg kunne tre inn i rollen som hovedpersonen.

Nå er det kun idéen som teller. Og den er durende god. Å røpe den ennå blir likevel ikke aktuelt.

Her vasker jeg meg med full innlevelse.

Her vasker jeg meg med full innlevelse.

Sjelen må spille med når det skal bæres mat til et bord.

Sjelen må spille med når det skal bæres mat til et bord.

Johnny Depp, watch your back. Har du sett større talenter til å plukke opp stein?

Johnny Depp, watch your back. Har du sett større talenter til å plukke opp stein?

Hvorvidt skuespillerprestasjonene holder et anstendig nivå, blir ikke opp til meg å bedømme. Det var i det minste utrolig moro å prøve ut hvordan de store gutta har det når de går inn i en rolle, selv om dette riktignok er med et litt annet budsjett.

Resultatet av grovklippingen og handlingen i filmen legges ut i løpet av uken!

Imens kan dere nyte min hittil største skuespillerprestasjon. Det ble ingen Oscar på meg for denne, men reklamen vant den interne konkurransen på medielinja, og fikk dermed rulle over kinolerretet på Hønefoss kino i tre måneder.

https://www.facebook.com/photo.php?v=411265191993&l=1777020102527230163