Da har vi kommet til den siste tiden av oppholdet. Dagene gikk nemlig unna i en vanvittig fart, til tross for at vi hele tiden hadde hvilepuls på 40.
KOROVOU
Det beste med øya Korovou var trolig solnedgangen. 
Og minutter senere hadde himmel, sol og hav forandret seg totalt.
Vakkert, ikke sant?
Men solnedgangen varte jo ikke hele dagen. Derfor måtte vi også gjøre andre ting, og mye av tiden på denne øya ble brukt med kort i hendene.
Jonas forsøker å sette opp et pokerfjes. Funka sjeldent.
Marcel skjuler kortene godt.
Også på Korovou var det et basseng på øya. Etter utallige forsøk og en halv batteripakke på kameraet, fikk vi endelig til et synkront hopp.
Jada, det er jo litt forskjell på de, men våg å klage.
Bula Boys med to søte amerikanske jenter som også prøvde øyhopping.
CORAL VIEW
Før jeg kom til Australia hadde jeg aldri bodd på et hostell før, men hadde bare hørt fæle historier derfra. Personlig har jeg omtrent bare gode opplevelser fra det. En unik mulighet til å møte nye folk, samtidig som man selvfølgelig ikke er på Fiji for å sitte i sengen sin.
Utsikten etter en liten tur opp i høyden.
Den siste dagen på øya dro vi på spearfishing. Da får du utdelt et rusten spyd, en slags strikk og snorkelutstyr, så skal du skyte fisker vi skal spise til kvelds. Utrolig nok klarte jeg å treffe en fisk, noe jeg også fikk på video (et klipp som snart vil bli lagt ut). Det var ikke den største bragden. Inne i en hule observerte vi nemlig et enormt hode og sekunder senere kom guiden vår og dunket et spyd gjennom den.
Det var uvirkelig å se hvordan piggene ble blåst ut, idet den ble rund som en ball.
Bra folk vi møtte på øya. Bra folk som vi nok aldri kommer til å se igjen.
Bula Boys on duty. Faktisk det eneste bildet av gutta samlet på hele turen. Rammes inn straks!
Etter to dager på Korovou og to dager på Coral View dro vi tilbake til Nadi og drakk gravøl. Den neste dagen var det nemlig på tide å sette snuten hjemover. Vi prøvde å gjøre avslutningen verdig med en tur på golfbanen, men hvor ærverdig banen var kan diskuteres.
Har du sett et sånt flagg før?
På den andre siden av gjerdet på golfbanen dukket plutselig dette opp. Greit å ikke skyte i feil retning.
Jeg gjentar det gjerne. Fiji er en av mine livs beste turer, og jeg kan virkelig anbefale alle å dra dit. Det ble skapt minner som jeg garantert kommer til å fortelle om til barnebarna mine når vi skrur tiden noen tiår fremover.
Nå er jeg altså tilbake i Australia hvor eventyret fortsetter. Det er under en måned igjen av skolen, før rundt to måneder med fri venter, hvor mye av tiden vil bli brukt på reisefot. Gleder meg til å fortelle dere om fortsettelsen!
