Monthly Archives: oktober 2013

You are browsing the site archives by month.

Video: Fantastic Fiji

Da jeg kom tilbake fra Fiji hadde jeg over 600 videoer på min GoPro. Etter timer med svette, aggresjon, latter, gledestårer og blod (nei, egentlig ikke) har jeg endelig blitt ferdig med redigering.

Det var utrolig vanskelig å velge bort mange av klippene, men jeg endte til slutt på 9:25 minutter etter noen hjerteskjærende valg. Videoen betyr enormt mye for meg, rett og slett fordi den oppsummerer en tur som er blant de beste jeg har hatt i mitt liv, noe jeg håper fremgår. Håper du nyter den!

Gi meg gjerne en tilbakemelding på filmen, så blir jeg også veldig glad.

Nå skal jeg straks kose meg med Premier League klokken 00:00, før Barcelona tar imot Real Madrid 02:00.

På gjenblogg!

Bloggfravær og skoletilstedeværelse

Jeg har ikke blogget siden jeg meldte høyt om at jeg skulle spille finale i fotballturneringen på universitet.

Du kan selv tenke deg hvordan det gikk når jeg har unngått å blogge på rundt en uke, noe som er min lengte pause fra bloggverdenen siden jeg startet i høst. Kort og brutalt: Vi tapte 7-4 etter en forferdelig frustrerende kamp, så jeg setter et punktum der, og velger å fokusere på alt moro vi hadde på vår vei dit.

Jeg tenkte å gi dere en liten oppdatering på hvordan det går med skolen. Jeg har nemlig mine mistanker om at representanter fra både Høgskulen i Volda og Lånekassen titter innom her i blant – dere kan slappe helt av. Skolen går fint!

Jeg er ferdig med ett av fire fag allerede. Faget heter News photography. Så langt har det gått veldig bra, og dersom jeg ender opp med full score på den siste kan jeg faktisk få toppkarakter. High distinction eller ikke – oppgaven var svært spennende! Jeg har aldri tidligere fotografert i studio, så utfordringen var derfor givende. Christine og jeg brukte rundt åtte timer på shooten, men det var rett og slett fordi vi hadde det så gøy. Jeg startet med å være modell:MG_4358_christineolsen-682x1024

MG_4617_christineolsen-694x1024
Haha, som dere kan se viser det meg fra den maskuline og den feminine og barnslige siden. Personlig foretrekker jeg det første av de! Jeg brukte naturligvis henne som modell, og endte opp med disse to:EF01-694x1024

EF00-682x1024
Også veldig stor kontrast i både humør, lekenhet og farger, men det var noe av det som gjorde det interessant.

Dunker også ved et par andre bilder som ble skutt i studioet.

Jeg har tidligere vært lærer på Tyristrand barne- og ungdomsskole. Dette kunne vært portrett og til skremsel med mitt strenge blikk.

Jeg har tidligere vært vikar på Tyristrand barne- og ungdomsskole. Dette kunne vært et portrett til skremsel med mitt strenge blikk.

_MG_4249

Historien om mannen som ble gravid.

Historien om mannen som ble gravid.

I faget Time based video gjenstår det å filme ferdig/redigere hovedoppgaven, mens jeg i psykologi kan se fram til eksamen den 8. november. Når jeg går ut av lokalene kan jeg glede meg over sommerferie! I mitt siste fag, Screen writing, går det overraskende bra. Oppgaven er å lage et treatment, et utkast til et manus, for så å forbedre det på workshops. Jeg fikk et sjokk da jeg på forrige workshop fikk beskjed om at mitt var et av få utvalgte som fikk gå direkte videre til manusskriving, men akk så gledelig!

I dag har jeg ikke gjort noe som helst skole, og det føles deilig. Derimot har jeg endelig blitt gjenforent med surfebrettet mitt i bølgene. Jeg ga meg faktisk ikke før det hadde gått to timer med padling, snubling og noe surfing. Til tross for at bølgene var sterke og at det røde flagget svaiet, var havet tidvis som en gågate i Hong Kong en lørdag formiddag. Turistsesongen har for alvor startet. 

PS: Det er også en annen grunn til at jeg ikke har blogget på en stund. Grunnen får dere se senere i kveld!

Finale i skolecupen

Tidligere har jeg fortalt om at jeg spiller universitetsfotball her nede. I den anledningen venter den største dagen av alle i morgen.

Den store finalen.

Forrige fredag klarte vi såvidt å komme videre etter at Christine avgjorde i straffekonken. Etter første omgang lå vi under 6-0, men etter noen velvalgte ord i pausen, av det tyske trenergeniet Tobi Lucas, utlignet vi til 7-7.

Mitt lag (Boca Seniors) har så langt vunnet åtte av åtte kamper, og det ville derfor vært helt strålende, og ikke minst fortjent, om vi klarte å gå helt til topps.

I finalen avgjør selv de minste marginer. Derfor har jeg gått til innkjøp av nye sko. Da jeg så de i butikken ble jeg bare nødt til å kjøpe de. Modellen heter nemlig Nike5 Elastico Finale. _MG_4204

Skoen er laget av Kanga-Lite materiale, noe som ligner på skinn, men det veier mindre. De kostet kun 300,- på Nike Outlet._MG_4206
På innsiden av foten er det finner som peker nedover for å få bedre ballkontroll. Ingen unnskyldninger dersom fintene ikke sitter i morgen altså.
_MG_4207
Nå går jeg rundt med skoene inne for å unngå at jeg skal få krampe eller gnagsår av de i morgen. Min roomie, Katrine, ser litt rart på meg, og forstår nok at litt av grunnen til at jeg går med de er fordi jeg allerede har blitt glad i de. Akkurat slik som jenter blir glad i vesker!

Nå håper jeg bare at skoene bringer lykke, og at vi i morgen kan krone oss som Griffith Universitys beste lag. Det hadde vært helt vilt.lagbilde

Nå skal jeg på middag. Florian på laget har nemlig invitert hele gjengen på lasagne for å toppe lagmoralen den siste kvelden.

BOCA SENIORS!

 

Last days- Korovou og Coral View

Da har vi kommet til den siste tiden av oppholdet. Dagene gikk nemlig unna i en vanvittig fart, til tross for at vi hele tiden hadde hvilepuls på 40.

KOROVOU
Det beste med øya Korovou var trolig solnedgangen. _MG_3886

Og minutter senere hadde himmel, sol og hav forandret seg totalt.

Vakkert, ikke sant?

Vakkert, ikke sant?

Men solnedgangen varte jo ikke hele dagen. Derfor måtte vi også gjøre andre ting, og mye av tiden på denne øya ble brukt med kort i hendene.

Jonas forsøker å sette opp et pokerfjes. Funka sjeldent.

Jonas forsøker å sette opp et pokerfjes. Funka sjeldent.

Marcel skjuler kortene godt.

Marcel skjuler kortene godt.

Også på Korovou var det et basseng på øya. Etter utallige forsøk og en halv batteripakke på kameraet, fikk vi endelig til et synkront hopp.

Jada, det er jo litt forskjell på de, men våg å klage.

Jada, det er jo litt forskjell på de, men våg å klage.

Bula Boys med to søte amerikanske jenter som også prøvde øyhopping.

Bula Boys med to søte amerikanske jenter som også prøvde øyhopping.

CORAL VIEW

Før jeg kom til Australia hadde jeg aldri bodd på et hostell før, men hadde bare hørt fæle historier derfra. Personlig har jeg omtrent bare gode opplevelser fra det. En unik mulighet til å møte nye folk, samtidig som man selvfølgelig ikke er på Fiji for å sitte i sengen sin._MG_4084

Utsikten etter en liten fjelltur.

Utsikten etter en liten tur opp i høyden.

Den siste dagen på øya dro vi på spearfishing. Da får du utdelt et rusten spyd, en slags strikk og snorkelutstyr, så skal du skyte fisker vi skal spise til kvelds. Utrolig nok klarte jeg å treffe en fisk, noe jeg også fikk på video (et klipp som snart vil bli lagt ut). Det var ikke den største bragden. Inne i en hule observerte vi nemlig et enormt hode og sekunder senere kom guiden vår og dunket et spyd gjennom den.
_MG_4095

Det var uvirkelig å se hvordan piggene ble blåst ut, idet den ble rund som en ball.

Det var uvirkelig å se hvordan piggene ble blåst ut, idet den ble rund som en ball.

Bra folk vi møtte på øya. Bra folk som vi nok aldri kommer til å se igjen.

Bra folk vi møtte på øya. Bra folk som vi nok aldri kommer til å se igjen.

 

Bula Boys on duty. Faktisk det eneste bildet av gutta samlet på hele turen. Rammes inn straks!

Bula Boys on duty. Faktisk det eneste bildet av gutta samlet på hele turen. Rammes inn straks!

Etter to dager på Korovou og to dager på Coral View dro vi tilbake til Nadi og drakk gravøl. Den neste dagen var det nemlig på tide å sette snuten hjemover. Vi prøvde å gjøre avslutningen verdig med en tur på golfbanen, men hvor ærverdig banen var kan diskuteres.

Har du sett et sånt flagg før?

Har du sett et sånt flagg før?

Dette dukket plutselig opp  100 meter unna golfbanen. Greit å ikke skyte i feil retning på dette hullet.

På den andre siden av gjerdet på golfbanen dukket plutselig dette opp. Greit å ikke skyte i feil retning.

Jeg gjentar det gjerne. Fiji er en av mine livs beste turer, og jeg kan virkelig anbefale alle å dra dit. Det ble skapt minner som jeg garantert kommer til å fortelle om til barnebarna mine når vi skrur tiden noen tiår fremover.

Nå er jeg altså tilbake i Australia hvor eventyret fortsetter. Det er under en måned igjen av skolen, før rundt to måneder med fri venter, hvor mye av tiden vil bli brukt på reisefot. Gleder meg til å fortelle dere om fortsettelsen!

Dag 4 og 5- Manta Ray Resort

Den andre øya vi skulle være på var trolig den beste. Manta Ray Resort. Her gjorde jeg ting jeg aldri har gjort før, og jeg vet at jeg trolig aldri kommer til å gjøre det igjen.

I løpet av Fiji-oppholdet tok jeg over 600 videoer med min GoPro. I gjennomsnitt 60 hver dag. Majoriteten kom på denne øya. Jeg gleder meg derfor enormt til å dele Fiji-videoen min med dere. Siste nytt er at jeg har kuttet den ned til rundt 10 minutter, noe som trolig blir det den ender på. En del detaljer gjenstår likevel. Hvis jeg må velge ut de tre beste/villeste tingene fra Manta Ray Resort blir det disse:

1. Å møte en hai under snorkling (video lenger ned).
Alle som kjenner meg vet at min største frykt er haier. I hele mitt Australia-opphold har jeg vært livredd for å se en grå finne i nærheten eller å se en tre meter lang kjeft gjøre seg klar til å sluke meg. (gåsehuden kommer bare jeg skriver om det). Det første vi fikk vite på Manta Ray Resort var at de hadde et kjæredyr. Han het Bob. Bob var en hai. Vi ble forklart at han ofte sirkulerte rundt i området og at hvis vi var «heldige» kunne vi se han. Jeg vegret meg først for å gå ut i vannet fordi jeg ikke ante hvordan reaksjonen var hvis jeg så han, men korallene der var så vakre (hevdes at de generelt er finere Great Barrier Reef) at jeg ikke kunne la fobien stoppe meg.

Du forstår nok resten av historien. Etter noen timer med snorkling roper Marcel om jeg vil være med og lete etter haien der den pleier å være. «Korallene her inne er så fine, så nei takk!» svarte jeg høflig og fortsatte å svømme et sted det var så grunt at jeg lett kunne stått. Og da skjer det. I sidesynet mitt dukker det opp en sort stor skikkelse, og jeg blunker fire-fem ganger rister litt på hodet og fokuserer på objektet. En hai. På 130 centimeter. Speilblanke øyer. Grå. En markant finne på ryggen. Det er som at hele livet mitt er styrt inn mot dette øyeblikket. «Nå skjer det». Glem bryllup, min fremtidige førstefødte eller månelandingen. Eirik Fure og hai. I 22 år har de unngått hverandre. Tiden sto stille. Men haien gjorde ikke det. Den kom mot meg. I rolig fart med en eleganse selv ikke Katrine Sørland matcher i «Skal vi danse». Kroppen min frøs. Jeg ble i noen sekunder flyttet ut av kroppen min uten at jeg vet hvem som overtok. Bare at det var en dødsdømt stakkar. Så skjer det. Haien snur. Jeg kommer tilbake i legemet mitt og oppfatter hva som skjer. Jeg klikker umiddelbart på GoProen og skriker at det er hai der.

Så svømmer jeg ETTER den. Var jeg helt dust? Mitt verste mareritt og jeg svømmer etter det? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at jeg aldri så haien igjen. Bob og jeg hadde noen sekunders magi. Og i ettertid føles det deilig. For det skjedde på en fredelig måte. Som at han representerte min største frykt. Harry Potter og Voldemort møttes, tok hverandre i hånden og snudde. «Frykt ikke», sa han. Jeg fryktet. I ettertid frykter jeg mindre. Jeg lever. Og ser tilbake på et av de råeste øyeblikkene i mitt liv.

Her er et lite klipp fra sekundene etter jeg har sett han. Jeg har enda ikke funnet han på klippet, men er overbevist om at man kan se han helt i starten dersom man titter nøye.

«Marcel, Marcel, Marcel! SHARK. I saw it! The shark is here.» Haha, skal ikke stå på adrenalinet.

2. Å svømme med enorme manta rays.
Stedet vi var heter Manta Ray Resort. I navnet ligger også muligheten til å se manta rays. Vi fikk beskjed om at dersom vi hørte at trommene slo, og det ikke var middag, var det bare å gjøre seg klar. Prossessen er ganske enkel. Manta rays har da blitt observert et stykke unna, turistene må fikse snorkelutstyr, kamera og sprinte ned til stranda. Der ventet flere båter som freste avgårde ut i det åpne havgapet for å finne Manta Rays. Hele utflukten var vanvittig og vi fikk se de mange ganger.

Vi hadde fått én beskjed og det var at vi ikke skulle ta på de. Like før vi dro tilbake fordi de forsvant skulle jeg være smart å svømme inn i en manta rays svømmebane for å få et herlig GoPro-klipp. Lite visste jeg at manta rays er skikkelig stae, så han bestemte seg for å ikke skifte retning, før han var på en meters avstand. Da bråstoppet han, slik at jeg fikk se den gigantiske munnen hans, mens jeg ble driftet mot han av den sterke strømmen. Heldigvis hadde han ikke lyst på norsk kjøtt til middag, noe dere ser i videoen under.

Printscreen fra en annen video.

To av de gigantiske skapningene vi så. Den til høyre var 4-5 meter!

To av de gigantiske skapningene vi så. Den til høyre var 4-5 meter!

3. Tube cruise.
Den siste dagen dro vi ut med en båt, masse baderinger og noen kalde øl. Stoppestedet var ute på havet. Målet? Å se solnedgangen. Opplevelsen var vakker. Med gode venner rundt meg, satt jeg i en badering, drakk en lokal øl og så solen sakte forsvinne ned i horisonten. Også på Fiji. Surrealistisk.

Et meget behagelig øyeblikk!

Et meget behagelig øyeblikk!

Geita Jack var jo også koselig da, men denne gangen holdt det ikke med pallplass for sjarmøren._MG_3863

Random Fiji-fact: Hver gang vi ankom en ny øy eller dro, samlet alle som jobbet der seg med instrumenter, for å vise sin glede for at vi valgte deres øy. Sangene inneholdt stort sett teksten «Bula», et ord som på fijiansk stort sett kan bety alt, men som i utgangspunktet betyr «hei/velkommen».

"BUUULA"

«BUUULA»

Dag 2 og 3 – South Sea Island

Det var her eventyret startet. Ferden fra Nadi skulle gå videre til en øde øy. Til et sted hvor palmer, hengekøyer og en smygende bris er fokus.

Øya heter South Sea Island, men dersom du vil kalle det Paradis forstår jeg hva du mener. _MG_3476

Det var ingen elektrisitet der, så iPhonen min nærmet seg stadig døden. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Vi var under 10 turister på hele øya den første natta. Øya var så liten at den kunne gås rundt på tre minutter. Vi bestemte oss derfor for å leke gjemsel når mørket falt. Trolig den første og siste gangen jeg vil leke gjemsel på den måten, men så morsomt det var da gitt! Vi rakk også å teste snorkelutstyret og fikk øye på både blekksprut og rokke.

Midt på øya var det et badebasseng av alle ting.

Midt på øya var det et badebasseng av alle ting. Trodde det var nok vann rundt øya, men.

Et must å ta slike bilder med dagens sosiale medier, er det ikke?

Et must å ta slike bilder med dagens sosiale medier, er det ikke?

Den neste dagen satte vi våre småbrente føtter ombord på en flott seilbåt, hvor vi fikk servert både ananas, kaker og sjampagne. Første stopp på dagsturen var øya Monuriki. Sier Tom Hanks og Wilson deg noe? Hva med filmen Cast Away? Nemlig, ja. Den ble spilt inn der. Filmen var allerede høyt oppe på favorittlisten min, og etter å ha gått i Tom Hanks fotspor, ble den ikke noe mindre populær hos undertegnede. Jeg har også prøvd å gjenskape et par av øyeblikkene fra filmen via min GoPro, og her følger en uredigert smakebit.

Blant isse steinene finner Tom Hanks den døde piloten. Kjenner du det igjen?

Blant disse steinene finner Tom Hanks den døde piloten, og på stranden skriver han «HELP». Kjenner du det igjen?

Denne kokosnøtten ble det nærmeste Wilson jeg kom.

Denne kokosnøtten ble det nærmeste jeg kom Wilson.

Det er fortsatt et mysterium hvorfor Tom Hanks forsøkte å rømme fra denne øya i FIRE år. Snakk om sytekopp.

Hvorfor Tom Hanks forsøkte å  rømme fra denne øya i FIRE år forblir fortsatt et mysterium for meg. Snakk om sytekopp.

I likhet med Hanks forlot vi øya til slutt. Riktignok mot vår vilje. Da ventet det «ekte» Fiji oss, i form av en landsby.

Disse gutta serverte meg cava. En lokal drink. Oppskriften må være en blanding av vann, gjørme og brakkvann.

Disse gutta serverte meg cava. En rituell drink. Oppskriften må være en blanding av vann, gjørme og brakkvann. Huff!

Da vi steg ombord i båten, fikk de lokale barna øye på oss turister og kom løpende. Jeg hoppet derfor ut av båten igjen for å knipse noen bilder av dem. Etter photosession var jeg plutselig omringet av barna på alle kanter, mens de satt på meg og ivret etter å se bildene. Et rørende øyeblikk og fantastisk å se hvor lite som skulle til for å gjøre de glade. Jeg angrer bare på at jeg ikke tok bilde av oss sammen!
_MG_3589

_MG_3603

_MG_3628

_MG_3632

_MG_3630

Det gjorde meg vondt å dra fra de små krabatene…

Tilbake fra fantastiske Fiji

På torsdag vendte jeg tilbake til Australia etter ti dager i Fiji. Jeg kan med hånden på hjertet si at de ti dagene er blant de beste dagene i mitt liv.

Jeg visste på forhånd at jeg ville se postkortmateriale i form av vakre øyer. Likevel ble jeg sjokkert over hvor vakkert det var. Kombinasjonen av de nydelige øyene omringet av asurblått vann, blant verdens vakreste koraller gjorde en forvillet viking trollbundet.

I løpet av mine drøye 22 år på denne kloden har jeg aldri vært så avslappet som jeg var på Fiji. Jeg fokuserte kun på det som skjedde akkurat der og da, og det å være uten mobildekning i ti dager var bare utrolig deilig. Selv hjernen min mistet dekningen, og gjorde at kroppen levde på sanser og lyst (det ble litt vel poetisk, så stopper der).  Så hvordan kan man tilbringe ti dager i Fiji?

Dag 1

Klare for avreise: Mine reisekamerater, Marcel og Jonas, venter på toget 05:00.

Klare for avreise: Mine reisekamerater, Marcel og Jonas, venter på toget 05:00.

Vi var naive og tenkte at denne stranden var ganske fantastisk. Sammenlignet med de andre ble den som et grustak.

Vi var naive og tenkte at denne stranden var ganske fantastisk. Sammenlignet med de andre ble den som et grustak.

Smugglers Cove: Et plaster på såret for den seige lukten på sovesalen var at stranden var 10 meter unna hostellet.

Smugglers Cove: Et plaster på såret for den seige lukten på sovesalen var at stranden var 10 meter unna hostellet.

 

Mine kjære venner Kristine, Elin og Camilla var på det samme flyet som oss. Stalkere eller liten verden?

Mine kjære venner Kristine, Elin og Camilla var på det samme flyet som oss. Stalkere eller liten verden?

Som det fremgår var den første dagen av det rolige slaget. Hvem kunne vel klage på det? Vi var ankommet Fiji!