Jeg er en fotballspiller som har lagt støvlene på hylla. Og er det en ting man sier om gamle fotballspillere, er det at de er stive som stokker. Etter jeg satt mine føtter Down Under har jeg vasset i evige strandtimer. Og en liten halvtime av denne tiden har gått med til å temme loppene i blodet, og å motbevise fordommene mot støle og pensjonerte fotballspillere.
Samtidig følte jeg at jeg fant barnet i meg selv. Det er nemlig ikke hver dag man kan rulle rundt i sanden uten bekymringer.
PS: Hadde dere sett bildene som ble tatt 0,5 sekunder etter de jeg har publisert, ville det nok ikke sett så elegant ut.
Og for dere som trodde dere var inne på bloggen til Supermann. Beklager å skuffe dere. Det er bare lille meg!
Nå er målet å kvalifisere meg som turner til sommer-OL i Rio om tre år.
Forresten! I løpet av uken håper jeg å kunne publisere minst en video. Jeg kan komme med et lite hint om hva den neste vil dreie seg om: Jeg har nemlig kjøpt det australske pålegget Vegemite (Google it!), noe som kan bli meget farlig kombinert med konkurranseinstinktet mitt. Vent å se!
