Jeg snakker selvsagt om golfkølla.
Australia har aldri vært noe land jeg har forbundet med sport. Egentlig litt trist siden jeg er sportsavhengig. Riktignok har de noen spenstige varianter av både fotball og rugby, men det har aldri vært nok til at basillen virkelig har fått tak i meg.
Golfbaner derimot. Det er noe Australia virkelig kan by på. Så langt har jeg spilt her nede én gang, men banen imponerte meg så mye at jeg ville tilbake dit – til tross for at det er flust av andre steder å dra til for å svinge med køllene. Jonas var også med denne gangen, og fungerte tidvis som en golfinstruktør for meg, noe som gjør at jeg merker fremgang. I tillegg ble Christian, en svenske som har bodd i Surfers i åtte år, med på noen hull. Også han kan vise til et handicap på tretallet. Til tross for den personlige fremgangen hyler jeg fortsatt som en jente og gråter noen gledestårer, hver gang jeg får par eller treffer godt med driveren.
I starten av november kommer PGA-touren hit til Gold Coast, slik at jeg får muligheten til å se de store gutta på nært holdt. For min egen selvfølelse ville det være kult å heve nivået et par hakk innen den tid.
Øvelse gjør mester, ikke sant?
