Monthly Archives: august 2013

You are browsing the site archives by month.

Natteravn

Døgnrytmen min er ikke den aller beste, og unnskyldningen med jetlag begynner kanskje å gå ut på dato. Jeg har tross alt vært her i en måned.

Tidsforskjellen fra Norge til Surfers Paradise er på åtte timer. Et av de største problemene i denne sammenhengen er min enorme fotballinteresse. Vanligvis spilles Premier League-kamper klokken fire norsk tid. Det betyr at de starter ved midnatt til søndag her. I natt spiller Liverpool treningskamp klokken to australsk tid, noe som gjør at jeg har hatt noen timer å slå i hjel etter solnedgangen. De sene nattetimer har jeg likevel brukt på en fornuftig måte. Effektiv måte? Trolig ikke, men jeg føler jeg har gjort noe.

På tirsdag er nemlig min første assessment. Oppgaven er i nyhetsfotografi, hvor vi skal ta fem bilder med selektiv fokus, altså minimal dybdeskarphet. Alle bildene skal være tatt på campus. Jeg endte opp med disse fem. _MG_2485

_MG_2444

_MG_2206

_MG_2505

_MG_0994

Bildene er foreløpig uredigerte, men vil trolig fikse litt på de i Photoshop før innlevering.
Q: Hvilket bilde likte du best?

Jeg dro også på kveldshopping med Christine, men endte kun opp med ett plagg. Noen som kan gjette til hvilket bruk den er? PS: Jeg skal bruke den i forbindelse med strand og hav i morgen._MG_2551

_MG_2557
Merket er gjenkjennelige Quicksilver. I likhet med Billabong og RipCurl er de ekstremt populære her nede. Prisen var 50 australske dollar, noe som tilsvarer drøyt 250 kroner. Røverkjøp!_MG_2559
Håper å tømme denne sjokomelken i løpet av kampen. Men nå starter andre omgang, så da fortsetter jeg å være som Rasmus Seebach.

See you!
– Natteravnen.

Offisielt en blogger!

Endelig. Jeg, Eirik Fure, kan betegne meg selv som en blogger.

Jeg skriver dette innlegget i forbindelse med at jeg «lanserer» bloggen min. Selv om jeg aldri vil finne ut at du leser bloggen min dersom du ikke legger igjen et spor, skal du vite at jeg setter stor pris på at du kom innom. Hva jeg skal skrive om og hvorfor jeg plutselig har fått bloggesyken kan du lese om på «Om meg». Jeg håper du tar deg tid til å titte gjennom innleggene jeg har skrevet de siste dagene, og har spart opp til min bloggdebut! Så langt liker jeg bloggingen veldig godt, så jeg skal prøve å blogge hver gang det skjer noe spennende her. Og fortsetter det slik det har vært til nå vil det være ofte!

_MG_2332
Nå skal jeg bare ligge her og slappe av, i håp om at du liker det du leser, kanskje sprer ordet, legger igjen et lite spor og forhåpentligvis kommer tilbake for å se hva jeg finner på Down Under. IMG_0366

Er du ekstra heldig kan det hende jeg tar med Kevin Kenguru eller en kompis av han hjem til deg.

PS: Mange takk til Even Holthe for god assistanse ved opprettelse av bloggen.

– Eirik

Just like a Sunday morning

Ingenting er som å tilbringe en søndag på en 18-hulls med en god kompis. Spesielt etter å ha varmet opp i solsteken på stranda. Derfor dro danske-Jonas og undertegnende til Parkwood Golfclub for å teste køllene våre. Strengt talt så måtte vi låne slagredskapene, men golf-formen fikk vi i det minste testet. Jonas kan skryte på seg å være en meget habil golfspiller med 3,9 i handicap, mens jeg kan vise til å ha et stabilt høyt handicap. Vi dro ikke alene. Med oss var bestevennen min, GoPro Black Edition.

Etter noen timer redigering oppsummerte vi golfturen slik:

Golfbanene her nede har naturligvis en helt annen standard her enn hjemme i Norge, noe som gjør at jeg tror min interesse for golf vil øke i disse månedene. Kanskje vil jeg også huskes for annet enn kun å lage show med golfballer også. Fohåpentligvis kan jeg på sikt prestere så bra at oppsummeringsvideoen ikke hovedsakelig består av «bloopers».

DCIM100GOPRO    DCIM100GOPRO

Alle bør prøve golf. Sporten er sosial, sunn og avslappende. For ikke å nevne at den kan være ekstremt frustrerende og langvarig, så smør deg derfor med to lag med solkrem og tålmodighet.

Jeg tar hintet

Det er greit at håret mitt vokser ganske mye på en måned, men i dag fikk jeg den endelige bekreftelsen på at jeg snart bør gå til frisøren. Da jeg skulle skifte klasserom oppdaget jeg plutselig at noe tungt kloret i hodebunnen min. Følelsen forsvant like fort som den kom, og jeg bråsnudde meg. Der så jeg en flyvende krabat som skuffet fløy videre. Idioten trodde tydeligvis at håret mitt var et reir den kunne lande i.

Er det for mye for langt at får ha håret mitt for meg selv?
Er det for mye å forlange at jeg får ha håret mitt for meg selv?
Takk skal du ha, kråkefar!
Takk skal du ha, kråkefar!
SYNDEBUKKEN: En av disse kan ha vært den skyldige. Kråkene her er XXL-størrelse her.
SYNDEBUKKEN: En av disse kan ha vært den skyldige. Kråkene her er XXL-størrelse her.
TØFFEN: Hvis den skyldige leser dette. Vær klar over at jeg er bedre forberedt neste gang.
TØFFEN: Hvis den skyldige leser dette. Vær klar over at jeg er bedre forberedt neste gang.

Resten av skoledagen gikk med til å klage på at jeg hadde vondt etter å ha fått fugleklør skjært gjennom det dyrebare håret mitt. I tillegg gjorde jeg mitt for å unngå at det skulle skje igjen.

Let’s go, Brizneyland!

Dagen derpå fungerer for mange som en hviledag hvor man ikke gjør noen ting, det er hvert fall det jeg selv føler. I dag derimot fikk jeg gjort et av mine gjøremål her nede – å besøke Brisbane. Riktignok landet jeg i millionbyen da jeg kom til Australia, men det meste jeg så var en motorvei fra taxivinduet.IMG_0546

IMG_0551

IMG_0559

IMG_0596

IMG_0609

IMG_0599

IMG_0655

IMG_0638

IMG_0668

Sammen med syv andre studenter fra den vide verden spiste vi mat, tuslet, rotet oss over en bro, spiste litt mer, før vi vendte nesen hjemover. Brisbane var vakkert. Selv om det kjernen i byen minnet om en vanlig europeisk storby var det veldig fine omgivelser langs elven, og det føltes plutselig som at man ikke lenger var en del av hverdagsstresset og trafikkorkene. Jeg må også nevne den kunstige stranden, Streets Beach, like utenfor byen. Badetøyet hadde vi ikke med, men det fristet veldig å ta seg en dukkert!

Brisbane sjarmerte meg så mye at jeg ønsker å tilbringe mer tid her i løpet av oppholdet.

BBQ på den franske måten

Jeg har spist altfor dårlig mat i Australia. For det første må man ha med kompass og kart inn i matbutikken for å finne et brød som ikke kan karakteriseres som loff. Den andre grunnen er at jeg har hatt så mye å gjøre at jeg har valgt enkle (pizza) eller dyre (restaurant) løsninger. I dag fikk jeg en mulighet til å spise noe litt utenom det vanlige. Marie og Thomas inviterte til helfransk BBQ i huset deres.

IMG_2117

IMG_2119

FAVORITTØL: Ingenting slår australske One Fifty Lashes Pale Ale.
FAVORITTØL: Ingenting slår australske One Fifty Lashes Pale Ale.
Søte Marie!
SØTE MARIE: Mignon fille francaise, corriger?

IMG_2146

IMG_2140

Hugo disket opp med den ene lekre retten etter den andre, og selv om maten ikke bar spesielt fransk preg, var stemningen ypperlig. Etter maten trakk vi innendørs til biljardbordet, hvor Jonas og jeg dannet et skandinavisk team som slo franskmenn, før vi gikk på et knepent tap mot sterke brasilianere. Surt.

IMG_2155

IMG_2153

Vi får komme sterkere tilbake. Og gjerne komme tilbake til grillmat også. For det gjorde dagen min.

Skolen i Australia er ikke norsk

Tro det eller ei, men det er helt sant! Jeg har nå vært noen dager på skolen og har dermed gjort meg opp et visst inntrykk av hvordan ting fungerer. Det er naturlig at det er enkelte forskjeller fra undervisningen i Norge, men sett bort ifra opplagte ting som at undervisningen foregår på engelsk, er det flere ting som overrasker meg.

TEGNING: Nei, det er ikke et bilde tatt i fjerde klasse. Christine lager storyboard i tutorial.

TEGNING: Nei, det er ikke et bilde tatt i fjerde klasse. Christine lager storyboard i tutorial.

I fagene jeg tar ser det ut til at undervisningen deles i to. Det som utgjør spesielt stor forskjell fra Norge er at man i prinsippet unngår typisk «face-to-face» undervisning, hvor læreren holder en monolog. Det er ikke meg imot. I stedet for at læreren gjentar ting den har sagt på samme måte de siste 15 årene, lager de heller videoer av undervisningen, hvor alt er forklart på en god måte. Dermed kan vi se det når vi vil, spole frem og tilbake og se det hvor ofte vi vil. Det slutter ikke der. Utover videoene har vi såkalte «tutorials», hvor vi tester ut det vi har lært i praksis. Dette gjør undervisningen mye mer livlig, men det krever kanskje noe mer av selvdisiplinen. Det er fordeler og ulemper med det, og alt i alt liker jeg forandringen. Det er ingen overraskelse at foreleserne virker å variere noe i kvalitet, men felles for alle ser ut til å være at de brenner for faget, noe som er virkelig motiverende.

HMM: Selv motiverende lærere klarer ikke å få meg til å tegne bedre enn en fireåring.

HMM: Selv motiverende lærere klarer ikke å få meg til å tegne bedre enn en fireåring.

ORGANISERT: Slik holder jeg orden på mine assessments.

KONTROLL PÅ SYSAKENE: Slik holder jeg orden på mine assessments.

I tillegg har vi ikke én stor eksamen i hvert fag. Derimot har vi 3-5 «assessments», noe som tilsvarer prøver underveis i semesteret. Disse kan telle alt fra 5 %- 60 %. Jeg liker denne ordningen godt fordi man får et visst inntrykk av hvordan man ligger an underveis, samtidig som hele semesteret ikke risikerer å bli ødelagt dersom du har én dårlig dag. Karaktersystemet er også noe annerledes. Det gis nemlig 1-7, hvor 7 er det beste. Karakterene 1-3 tilsvarer stryk, så jeg håper å unngå «medaljekarakterer».

Et av fagene jeg studerer er News Photography. Det virker som et veldig smart valg! Foruten at det virker veldig nyttig å ta gode bilder, dersom man for eksempel blogger (hehe), kan jeg ikke klage på at vi i første tutorial skulle gå rundt på skolen for å teste kameraene våre. Vår første assessment i faget er å ta bilde med «selective focus», altså lav dybdeskarphet. Derfor har jeg lekt meg litt i det siste.IMG_2019

IMG_0519

IMG_1911

IMG_1927

Selv bruker jeg Canon 60D, så de aller fleste bildene på denne bloggen er ført i blekket av den lille gullgutten.