De siste dagene har vært tunge. Turen har gått til det lokale sykehuset etter ulykken på stranden. Hvem kunne trodd at noe sånt kunne skje i løpet av de to første ukene? Jeg fryktet at jeg i verste fall måtte gi opp livet, men redningen var der.
Forvirret? Ikke fortvil. Tankene ovenfor er hvordan jeg tror surfebrettet mitt har sett på livet den siste tiden. I forrige uke klarte jeg nemlig å brekke finnene på det. Skadene på brettet virket veldig stygge, så en periode forberedte jeg meg på at sedlene ble det eneste som surfet avgårde.
Før/etter:
Christine ble med som psykisk støtte til sykehuset, og jeg hadde på forhånd knust sparegrisen min i frykt for en drøy pris. Heldigvis måtte jeg kun betale 350,- for reparasjonen, inkludert tre nye finner. I tillegg tok reparasjonen kun én dag. En dag uten surfing har nemlig blitt en dag uten mening for undertegnede.
For å vise surfebrettet hvor bekymret jeg hadde vært, valgte jeg å belønne henne med den beste gaven noensinne. GoPro Surfboard mount.
Jeg har selvfølgelig testet brettet med GoPro allerede. Kvaliteten er helt strålende, så dersom kombinasjonen av gode surfeferdigheter og noen timer i redigeringsprogram lykkes, gleder jeg meg til å dele surfevideoer med dere her på bloggen.
Nå har jeg ikke tid til å blogge mer, fordi det ligger noen i senga og venter på meg. Vi tar nemlig en tidlig kveld fordi vi skal være på stranden allerede 08:00 i morgen for å surfe.
God natt, kjære leser!
