Jeg har alltid hatt en liten tennisspiller i magen. Da jeg var 15-16 år spilte jeg flere ganger i uken, men nå spiller jeg sjeldent mer enn et par ganger i året. Her nede finner man tennisbaner overalt. Banen vi spilte på i går har en fantastisk beliggenhet like ved elven, kun et steinkast fra hotellet mitt.
Klarer du å se tennisbanen fra leiligheten min? Like bak broen!
Jeg måtte finne fram moppen da jeg måtte børste både støv og rust av tennisformen min. Sammen med min danske venninne, Catrine, utfordret vi våre tyske venner, Jonathan og Max, til landskamp. Skandinavia mot Tyskland. Björn Borg mot Boris Becker.
Jonathan, Catrine og Max.
Det var fantastisk å spille tennis igjen. Ekstra moro var det også da vi vant etter tie-break. Det var tydelig at jeg har glemt mine gamle kunstner, men min makker Catrine reddet laget. Hun er definitivt blant de beste jeg har spilt med, og man trengte ikke være tennisekspert for å forstå at hun tidligere har vært profesjonell. Underveis i spillet ble vi applaudert av båtfolket som cruiset forbi. God stemning.
Et fornøyd vinnerlag!
Det som var ekstra moro var at banens desidert beste spiller også var spilleren som blåste en ball over gjerdet og ut i elven. Da koste vi gutta oss.
Nå skal jeg kose meg over seieren, og sutre litt over at jeg faktisk fikk vannblemmer. Det tyder på at jeg har spilt for lite tennis.
