En av drømmene mine for øyeblikket er å bli fotballkommentator. Jeg tror drømmen virkelig fikk sitt gjennombrudd da jeg innså at jeg aldri kom til å bli toppscorer på Liverpool. Nå er drømmen likevel på rett kjøl igjen. La meg nå i det minste tro det.
Jeg har nemlig begynt å spille University-football. Det er riktignok bare 4-a-side, så det ligner mye på bingefotball, men jeg møter spillere fra hele verden. NESTEN følelsen av Champions League.
Actionbilde fra internkampen vi hadde. På dette bildet er jeg faktisk keeper.
Laget mitt, Boca Seniors, består av nasjonaliteter som Italia, Tyskland, Taiwan, Argentina, Sverige og Norge. I utgangspunktet skulle vi ha spilt åpningskampen, men det skjedde ikke da motstanderlaget aldri møtte opp. Kanskje hadde de hørt rykter om hvor bra Boca Seniors var.
Hver eneste fredag fremover venter en ny kamp, før vi til slutt tar fram kalkulatoren og regner oss fram til hvem som vinner. Jeg aner ikke hva førstepremien er, men mye ære og å mette vinnerinstinktet mitt holder i massevis som motivasjon.
I tillegg må vi heller ikke glemme det sosiale aspektet. Ikke bare er mine lagkamerater fra hele verden, men det åpner seg en mulighet for å knytte kontakter med andre som deler den samme lidenskapen for verdens vakreste ballspill.
Forresten! Jeg har endelig funnet meg et sted å bo, så nå har jeg hatt min første natt i min nye leilighet. Ferske bilder er like rundt hjørnet.
