Monthly Archives: august 2013

You are browsing the site archives by month.

Marerittet er over

De siste dagene har vært tunge. Turen har gått til det lokale sykehuset etter ulykken på stranden. Hvem kunne trodd at noe sånt kunne skje i løpet av de to første ukene? Jeg fryktet at jeg i verste fall måtte gi opp livet, men redningen var der.

Forvirret? Ikke fortvil. Tankene ovenfor er hvordan jeg tror surfebrettet mitt har sett på livet den siste tiden. I forrige uke klarte jeg nemlig å brekke finnene på det. Skadene på brettet virket veldig stygge, så en periode forberedte jeg meg på at sedlene ble det eneste som surfet avgårde.
Før/etter:
1097512_10151575051396994_234925666_n  _MG_3123
Christine ble med som psykisk støtte til sykehuset, og jeg hadde på forhånd knust sparegrisen min i frykt for en drøy pris. Heldigvis måtte jeg kun betale 350,- for reparasjonen, inkludert tre nye finner. I tillegg tok reparasjonen kun én dag. En dag uten surfing har nemlig blitt en dag uten mening for undertegnede._MG_3101

For å vise surfebrettet hvor bekymret jeg hadde vært, valgte jeg å belønne henne med den beste gaven noensinne. GoPro Surfboard mount.
_MG_3103

_MG_3107

_MG_3117

_MG_3121
Jeg har selvfølgelig testet brettet med GoPro allerede. Kvaliteten er helt strålende, så dersom kombinasjonen av gode surfeferdigheter og noen timer i redigeringsprogram lykkes, gleder jeg meg til å dele surfevideoer med dere her på bloggen.
_MG_3128
Nå har jeg ikke tid til å blogge mer, fordi det ligger noen i senga og venter på meg. Vi tar nemlig en tidlig kveld fordi vi skal være på stranden allerede 08:00 i morgen for å surfe.

God natt, kjære leser!

Joda, jeg går fortsatt på skole

Dette innlegget skrives til ære for mine foreldre, familie og de nærmeste. Egentlig alle som noensinne har hatt troen på at Eirik Fure kan gjøre en karriere. Dere setter nok pris på at jeg har mitt livs opplevelse, men hver gang dere entrer eirikfure.com spør du deg kanskje om hvordan det går med skolen. Ja, for er jeg egentlig i forelesninger? Har jeg blitt skolelei og satser livet mitt som surfeinstruktør? Har jeg rett og slett havnet på kjøret?

Slapp av. Jeg vet jeg hadde planer om å gjøre det bra på skolen her nede. De planene gjelder fortsatt. Faktisk har jeg vært i samtlige forelesninger og tutorials.  Jeg har også hatt en ny assessment i News Photography. Denne gangen var oppgaven å fortelle en historie via maximum depth of field, kort fortalt at alt skal være i fokus.

Jeg endte opp med disse bildene:EF_01

EF_02

EF_00 _MG_3033
Kan du se forskjell på de to siste bildene? Vi fikk nemlig beskjed om at det ikke var særlig kult dersom det stakk folk ut av ryggen på personene i bildet. Ikke hår i bildekantene heller. Photoshop er min venn. Til sammen hanket jeg inn 13 av 15 %, noe som gjør at jeg nå har 30 av 35 % i faget så langt.

For øvrig leverte søsteren min sin masteroppgave i psykologi i går, noe jeg er veldig stolt av. Til stor kontrast hadde jeg min første (og siste?) midterm exam den samme dagen – nettopp i faget psykologi. Men, men. Jeg er i det minste bedre enn henne til å surfe.

Vi er i Paradis

Dette innlegget kan inneholde faktorer som kan føre til økt misunnelse.

Atmosfæren her nede gir meg en feriefølelse. Sannheten er at jeg er midt i et skolesemester, men snart er det spring break, hvor studentene får en uke med ekte ferie. Det må planlegges nøye.

Jeg skal til Fiji. Det ble avgjort etter noen glass med vin og litt italiensk-inspirert mat. Jeg tør å påstå at klarere vann, bedre strender og mer avslappende atmosfære ikke finnes på planeten Tellus.

Planleggingen skjedde sammen med min tyske venn Marcel. Vi er ennå ikke sikre på hvor mange vi blir som reiser, men vi blir minst 3-4 stykker.

Planleggingskomiteen.

Planleggingskomiteen.

Ser det ikke deilig ut?

Ser det ikke deilig ut?

Jeg skal ikke påstå at vi var så effektive i planleggingen, men sammen med min flatmate, Katrine, gjorde vi det til en kjempekoselig helaften.
_MG_2894

Vi ser ut til å bli borte i elleve dager, noe som innebærer at jeg må droppe skolen to dager. I gjengjeld får vi se Paradis i form av fire forskjellige øyer. Regnestykket ender på rundt 9000,-, men da er måltider, aktiviteter/utflukter, flybillett og bosted inkludert.

Det er på dager som dette jeg innser hvor heldig jeg egentlig er.

Til ære for nasjonen

Jeg har alltid hatt en liten tennisspiller i magen. Da jeg var 15-16 år spilte jeg flere ganger i uken, men nå spiller jeg sjeldent mer enn et par ganger i året. Her nede finner man tennisbaner overalt. Banen vi spilte på i går har en fantastisk beliggenhet like ved elven, kun et steinkast fra hotellet mitt. 

Klarer du å se tennisbanen fra leiligheten min?

Klarer du å se tennisbanen fra leiligheten min? Like bak broen!

_MG_2792

_MG_2803

Jeg måtte finne fram moppen da jeg måtte børste både støv og rust av tennisformen min. Sammen med min danske venninne, Catrine, utfordret vi våre tyske venner, Jonathan og Max, til landskamp. Skandinavia mot Tyskland. Björn Borg mot Boris Becker.

Jonathan, Catrine og Max.

Jonathan, Catrine og Max.

Det var fantastisk å spille tennis igjen. Ekstra moro var det også da vi vant etter tie-break. Det var tydelig at jeg har glemt mine gamle kunstner, men min makker Catrine reddet laget. Hun er definitivt blant de beste jeg har spilt med, og man trengte ikke være tennisekspert for å forstå at hun tidligere har vært profesjonell. Underveis i spillet ble vi applaudert av båtfolket som cruiset forbi. God stemning.

Et fornøyd vinnerlag!

Et fornøyd vinnerlag!

_MG_2793

Det som var ekstra moro var at banens desidert beste spiller også var spilleren som blåste en ball over gjerdet og ut i elven. Da koste vi gutta oss.

Nå skal jeg kose meg over seieren, og sutre litt over at jeg faktisk fikk vannblemmer. Det tyder på at jeg har spilt for lite tennis.

Welcome to my crib

Etter jeg kom til Australia har jeg bodd tre forskjellige steder. Først bodde jeg på hotell i en måned, før jeg søkte ly hos Christine og Ida i et par uker, så kom jeg hit. Når jeg sier hit, så har jeg kommet til endestasjonen. Sammen med Katrine, ei Stavanger-jente jeg har blitt kjent med her nede, har vi snart bodd her i en uke. Vi er veldig fornøyde med beliggenhet, leilighet, fasiliteter og enn så lenge har vi heller ikke gått hverandre på nervene. Faktisk har det vært utrolig hyggelig.

I Australia betaler man leien ukentlig, og tilsammen betaler vi 2700,-, pluss elektrisitet og nett. Leieprisene generelt kan variere veldig mye, men vanligvis får man noe bra for 180-200 AUD, altså fra en drøy tusenlapp. Det lønner seg selvfølgelig å bo flest mulig sammen, noe som alltid senker prisen. Det sier seg selv at dersom man deler seng med fire andre synker prisen, dog trolig ikke like mye som komforten synker. I stedet for at jeg skal forklare hvordan det ser ut i mitt hjem, har jeg lekt litt turist og tatt masse bilder av det som er verdt å se tilknyttet til området. Kos dere!_MG_2847

_MG_2862

 

Mitt soverom. Deilig utsikt å våkne til!

Mitt soverom. Deilig utsikt å våkne til!

_MG_2875

Utsikt fra terrassen på dagtid. Utsikt vestover fra terrassen.

Vestover om kvelden.

Vestover om kvelden.

Utsikt nordover.

Utsikt nordover.

Tilsvarende utsikt om natten.

Tilsvarende utsikt om kvelden.

Vi bor i 23. etasje. Ikke på toppen, men helt greit!
Vi bor i 23. etasje. Ikke på toppen, men helt greit!
Fellesarealet med basseng- og BBQ-område.

Fellesarealet med basseng- og BBQ-område.

Spabad med massasje må man ha. Er jo studenter.

Spabad med massasje må man ha. Er jo studenter.

Ved hjelp av dette, løsvekter og annen trening skal jeg fikse SK 13 (Aus edt).

Ved hjelp av dette, løsvekter og annen aktivitet skal jeg fikse SK 13 (Aus edt).

Fra fellesområdet ser man vakre Q1 og andre skyskrapere.

Fra fellesområdet ser man vakre Q1 og andre skyskrapere.

_MG_2824

Avalon.

Avalon.

Vakre Avalon sett fra Gold Coast Highway.

Vakre Avalon sett fra Gold Coast Highway.

Fredfulle Appel Park. Ligger kun meter utenfor utgangsdøren.

Fredfulle Appel Park. Ligger kun meter utenfor utgangsdøren.

Havnen langs elven, Nerang River, i Appel Park. Nerang betyr "Liten hai" forresten.
Havnen langs elven, Nerang River, i Appel Park. Nerang betyr «Liten hai» forresten.

 Det var omvisningen. Håpte du likte det du så – det gjør jeg!

Fått min førstefødte

Jeg har fått mitt første surfebrett. Det er en utrolig deilig følelse å ha sin egen gullunge.

Måten det ble unnfanget på er også ganske spesiell. Da jeg var på utkikk etter brett dro jeg til et Billabong-outlet i Ashmore. Gjestfriheten og åpenheten i Australia er helt utrolig sammenlignet med Norge, så i løpet av timen jeg pratet med boardmanager i butikken, følte jeg at vi hadde kjent hverandre hele livet. Ikke bare viste han meg heftige GoPro-videoer av seg selv hvor han surfet, ble venn med meg på Face og delte alt om livet sitt. Jeg fikk også en pris som gjorde at jeg totalt sparte rundt 1500 kroner, i tillegg til at den allerede var nedsatt siden det var fra outlet. Til sammen betalte jeg rundt 2000 kroner for brettet,  legrope (det som fester beinet til surfebrettet) og traction pad (plate bak på brettet for å stå enklere). Et røverkjøp!

Boardstore manager Fabio Magico og undertegnende. Herlig type!

Boardstore manager Fabio Magico og undertegnende. Brasilianer som surfer og nyter livet Down Under noen år.       A great guy!

Mye å velge i! Her fra en annen surfebutikk.

Mye å velge i! Her fra en annen surfebutikk.

Har man et nytt surfebrett lar man det ikke bare stå inntil veggen til pynt. Det får det heller gjøre når jeg tar det med hjem til Norge. Det må brukes nå. Og i dag har jeg brukt det. Jeg elsker å surfe. surfing

Surfers Paradise. Nuff said.

Surfers Paradise. Nuff said.

Honnør til Christine og kameraet hennes som overlevde de store bølgene som plasket innover.

Det er umulig å forklare hvorfor jeg elsker surfing, men jeg skal prøve å forklare det raskt: Du ligger i vannet og plasker. Bare koser deg, og føler at du ligger på en luftmadrass, taner og nyter livet. Men det er ingen luftmadrass. Det er et surfebrett. Et symbol på Australia og selve livet. Du snur deg, og ser det kommer en leken bølgende vassende på avstand. Den øker tempo idet den kommer mot deg, og du får følelsen av at den vil si deg noe. Det vil den også. Den vil leke. Du vil leke. Sammen leker dere. Du timer bølgen, kommer deg opp i stående posisjon og bølgen bærer deg på vannet. Noen sekunder går du på vannet. Det føles som å fly på en sky i himmelen. Så er det over. Dere skilles. Du og bølgen takker for følget. Ikke noe one night-stand. Her er det sterke følelser involvert hos begge. Kjærlighet. Dere sitter begge igjen med en fantastisk følelse. Du bestemmer deg for at dette vil du gjør igjen. Kikker lurt ut mot havet. Tar tak i brettet. Legger deg ned. Padler. Kjenner vannet griper rundt håndflatene. Føler at du lever. Og du vet det vil skje igjen. Om kun få sekunder. Gjør deg klar til et nytt eventyr. Deg. Ny bølge. Surfebrettet. Livet.

OSS TO: Mitt Liquid Lines-brett. 7,2, altså 218, 44 cm.
OSS TO: Mitt Liquid Lines-brett. 7,2, altså 218, 44 cm langt.

Oppdaget forresten en interessant ting på stranden. Krabaten på bildet under, lå like ved vannkanten. Faktisk tre stykker i alt.hmmHar noen hørt om Irukandji jellyfish? Kan sitere Wikipedia: [… are tiny and extremely venomous jellyfish that inhabit waters of Australia]. «Jaha», tenker du. Hva så?

Slik ser Irukandji ut ifølge Wiki. Det er da store likheter?

Slik ser Irukandji ut, ifølge Wiki.

Det er da slående likheter. Er det noen manetforskere som leser bloggen min, så kom gjerne med innspill! Uansett litt viktig spenning i hverdagen.

Q: Surfebrettet mitt må forresten ha et navn. Vær kreativ og hjelp meg! Alle bidrag verdsettes.

Your mate,

Eirik

 

Jo, menn kan faktisk gjøre det også

Det er en liten myte jeg har lurt litt på. Eller kanskje vi skal kalle det et faktum som jeg setter spørsmålstegn ved.

Menn shopper ikke. Man ser aldri mannfolk gå i klesbutikker med klær til seg selv. Ser du den maskuline utgaven av mennesket som Gud skapte, med bæreposer i hendene, er det enten matvarer eller noe til kona. Menn finnes ikke i prøverom. Og vi får allergiske symptomer som hovne mandler, doblet puls og feber over 40 bare vi hører ordet «salg». Egentlig så kjøper vi aldri klær til oss selv. Da må vi altså være medfødt med klær på oss. Eventuelt så handler moren eller kjæresten vår klær til oss. Pluss de par stripete sokkene vi fikk til jul av en ukjent kusine noen år siden.

Selvfølgelig er det ikke sånn. Likevel føler jeg at det er slik mange ser på det. Før jeg dro til Australia fikk jeg den umulige oppgaven med å ta med meg hele livet mitt i én koffert. Og nå sitter jeg her med de samme klærne i Australia uten at jeg har verken en kjæreste eller min mor med i bagasjen til å kjøpe klær for meg. Hva skal man gjøre da? Da må man handle på egenhånd. Shoppe. Og jeg liker det.
_MG_2630_MG_2635
Jeg har brukt de siste to dagene på shopping. Den ene her på Central Park Plaza. Det er et outlet som ligger i Ashmore, 20 minutter unna Surfers Paradise. Dag nummer to shoppet jeg i Harbour Town. Også det er et outlet hvor prisene ligger langt under landsgjennomsnittet i Australia, et land som ligger litt under prisnivået i Norge.

I Ashmore er det veldig surfepreget. Billabong, Rip Curl, Quicksilver og andre lignende merker. I Harbour Town derimot er det mer globalt. Nike, Adidas, Espirit, Ralph Lauren, Lacoste. Dere skjønner greia. Ved å dra på outlet får man klær av akkurat den samme kvaliteten, bare til en litt billigere pris. Dermed slipper jeg å tenke på at Lånekassa vurderer å trekke tilbake pengene jeg har fått, samtidig som jeg har mer til overs til andre ting. Dette endte jeg opp med:

To skjorter fra Ralph Lauren. Begge kostet snaut 300,-. Grisebillig! Gang prisen med fire i Norge.

To skjorter fra Ralph Lauren. Begge kostet snaut 300,-. Grisebillig! Gang prisen med fire i Norge.

Selv om jeg i utgangspunktet passer best i slim fit, fungerer også custom made. Jeg drunker nemlig i classic fit, selv om det er small.

Selv om jeg i utgangspunktet passer best i slim fit, fungerer også custom made. Jeg drukner nemlig i classic fit, selv om det er small.

Big pony til den lekne sum av 300 kroner. Ja takk!

Big pony til den lekne sum av 300 kroner. Who am I to argue?

Shorts og singlet: Noen som synes jeg skal få moteeksperter til å sette morgenkaffen i halsen ved å kombinere rødt og oransje? Badeshorts: 200,-. Singlet: 50,-

Noen som synes jeg skal få moteeksperter til å sette morgenkaffen i halsen ved å kombinere rødt og oransje? Badeshorts: 200,-. Singlet: 50,-

Jeg merker at den avslappede surfestilen har innflytelse på meg- selv om jeg ser ut som snusmumrikken når jeg bruker caps. Pris: Ca. 200 per stykk.

Jeg merker at den avslappede surfestilen har innflytelse på meg- selv om jeg ser ut som snusmumrikken når jeg bruker caps. Pris: Ca. 200 per stykk.

Polariserte briller fra Carve til 250,-. Merket er australsk og blir designet av surfeprofiler.

Polariserte briller fra Carve til 250,-. Merket er australsk og blir designet av surfeprofiler.

I kveld skal jeg gjøre noe som regnes som mer mandig. Jeg skal på pub. En brun pub. Premier League braker løs. Liverpool tar imot Stoke 21:45. Ender det med hjemmeseier blir jeg sittende på puben for å se resten av PL-kampene hele natten. Ender det med tap vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hva med trøsteshopping?

Proffdrømmen i oppfyllelse

En av drømmene mine for øyeblikket er å bli fotballkommentator. Jeg tror drømmen virkelig fikk sitt gjennombrudd da jeg innså at jeg aldri kom til å bli toppscorer på Liverpool. Nå er drømmen likevel på rett kjøl igjen. La meg nå i det minste tro det.

Jeg har nemlig begynt å spille University-football. Det er riktignok bare 4-a-side, så det ligner mye på bingefotball, men jeg møter spillere fra hele verden. NESTEN følelsen av Champions League.

Vi brukte i stedet tiden til en internkamp.

Actionbilde fra internkampen vi hadde. På dette bildet er jeg faktisk keeper.

Laget mitt, Boca Seniors, består av nasjonaliteter som Italia, Tyskland, Taiwan, Argentina, Sverige og Norge. I utgangspunktet skulle vi ha spilt åpningskampen, men det skjedde ikke da motstanderlaget aldri møtte opp. Kanskje hadde de hørt rykter om hvor bra Boca Seniors var.1186033_10151518908632331_2060908737_n
Hver eneste fredag fremover venter en ny kamp, før vi til slutt tar fram kalkulatoren og regner oss fram til hvem som vinner. Jeg aner ikke hva førstepremien er, men mye ære og å mette vinnerinstinktet mitt holder i massevis som motivasjon.1184915_10151518907827331_1226128406_n
I tillegg må vi heller ikke glemme det sosiale aspektet. Ikke bare er mine lagkamerater fra hele verden, men det åpner seg en mulighet for å knytte kontakter med andre som deler den samme lidenskapen for verdens vakreste ballspill.

Forresten! Jeg har endelig funnet meg et sted å bo, så nå har jeg hatt min første natt i min nye leilighet. Ferske bilder er like rundt hjørnet.

Selvtrøst etter lureri

Å ha lecture i nyhetsfotografi er som regel relativt kjedelig. Jeg bryr meg jo lite om hvordan kameraet fungerer innvendig, så lenge jeg klarer å ta gode bilder. Kanskje tenkte læreren det samme før hun startet undervisningen i dag.

Forelesningen startet med at vi fikk utdelt en quiz som skulle være avgjørende for karakteren vår, noe læreren hevdet å ha sagt. I noen minutter vurderte jeg om jeg skulle rømme klasserommet, gråte eller jukse på en prøve for andre gang i mitt liv. Nå vet jeg du ble nysgjerrig på når min første synd var. Det skjedde i 7. klasse i geografi, hvor vi skulle plassere alle landene i Europa. Jeg glemte Romania og tittet bort på nabopulten. Fortsatt dårlig samvittighet.
Føler meg som en bad boy når jeg tenker på det.

PS: Til familie og andre sarte sjeler. Røyker ble plukket opp fra et askebeger for å se "kulere" ut.

2 COOL 4 SCHOOL: Til familie og sarte sjeler: Røyken ble plukket opp fra et askebeger for å se «kulere» ut.

Tilbake til forelesningen. Ikke bare var jeg uforberedt, men prøven var grusomt vanskelig. Etter ti minutter kollektiv fortvilelse, svette håndflater og nervøse blikk, ler plutselig læreren lavt. Dette var den type spørsmål vi kunne få på fremtidige prøver, var beskjeden.

Takk for at jeg måtte fullføre skoledagen med en gjennomsvett skjorte og hvilepuls på 170, frøken!

Som dere kunne lese i går skulle jeg ha flyttet inn i leiligheten i dag. Så skjedde ei. En misforståelse med utleier hadde oppstått (Australia= avslappet folkeslag), noe som gjorde at leiligheten var skitten og strømmen var koblet fra. Det er likevel håp. Katrine, min fremtidige samboer, har tilbrakt dagen i telefonen for å løse problemene. Så utsikten ser bra ut. Det gjelder også fra verandaen vår i 23. etasje, hehe.
_MG_2612
Ting har altså ikke gått helt som forventet i dag. Et par negative hendelser, må følges opp av et par positive. Minst. Derfor dro jeg med meg Christine på italienske Dominos, hvor de har mandagspizza til 25 kroner.

MANDAGSØL: Fifty Lashes er for vanskelig å motstå.

MANDAGSØL: Fifty Lashes er for vanskelig å motstå.

ERIC: Tavlen fortalte meg når maten var klar. Kult!

ERIC: Tavlen fortalte meg når maten var klar. Kult!

Nå skal jeg spise is, tenk.

Ønsker dere en fin start på uken!

Surfin’ AUS

Før jeg kom til Australia hadde jeg aldri surfet. Ikke engang tatt i et surfebrett. Etter surfeinstruksjonen vi fikk i Byron Bay ble det kjærlighet ved første blikk mellom meg og brettet. I dag fikk jeg mulighet til å pleie forholdet videre. Fire egg ble frokosten, før jeg tok brettet under armen og satte retning mot Surfers Paradise-stranden._MG_1141
Da jeg kom jeg ut i vannet, slo bølgene i stykker både meg og selvtilliten. Å se de lokale Aussiene regelrett cruise forbi, rundt og over deg, mens jeg følte meg som en halvdruknet vaskebjørn, setter et lite støkk i en europeisk fjellape.

Men jeg gir meg ikke. Aldri. Jeg ble bare enda mer motivert.

Etter å ha konsumert noen flere desiliter med saltvann, skjedde det plutselig fremskritt. Bølgene ble bedre, jeg fant balansepunktet og klarte å stable meg opp på beina. Det så kanskje ikke vakkert ut, men jeg fikk tilbake gløden jeg fant i Byron Bay. Surfing er jo bare fantastisk moro.

Finn en feil! Følte meg som en av disse gutta. Takk til Christine for morsom redigering.

FINN EN FEIL: Haha, ville være en av gutta i Beach Boys, så Christine tok ansvar i Photoshop og oppfylte ønsket mitt.

Nå tenker jeg at det kan være lurt å ta noen flere instruksjonstimer, så jeg enklere kan komme på nivået jeg ønsker.

Jeg har forresten ikke kjøpt meg et eget surfebrett, men i løpet av den neste uken håper jeg at mye kan være gjort. Det vil bli som å få en sønn.

Nå har jeg min siste natt som hjemløs, så i morgen slipper Christine og hennes samboer Ida å ha meg tuslende rundt i leiligheten deres. Jeg kan love detaljerte bilder og beskrivelsen fra min nye kåk, så stay tuned.

Ellers så vil jeg takke for alle de positive tilbakemeldingen på bloggen. Håper dere også har hatt en fin helg!