Ettersom jeg ikke har skole på fredager ble gårsdagen en skikkelig fin start på helgen. Jonas, Christine og jeg dro på Hard Rock Café for å teste ut deres «Legendary burger». Den svarte til forventningene, men det var så mye mat at selv en skrubbsulten viking måtte melde pass.
Etter sjefsmåltidet tuslet vi bort på bowlingen. Sammenlignet med norske bowlinghaller er det trolig mer korrekt å kalle det en nattklubb. Stedet heter «Strike» og har snookerbord, bordtennis, full serving av mat, alkohol og masse drinker, med andre ord et veldig populært sted i Surfers.
Noe som gjøres stedet litt ekstra kult er at man får en gratis runde dersom man får over 125 poeng. Med en øl i blodet og skyhøyt konkurranseinstinkt var dette selvsagt en utfordring som skulle gjennomføres. Jammen meg klarte ikke både Jonas og jeg det, noe som betydde at vi kunne spille en tredje runde gratis og egoet var mettet.
Men tilbake til overskriften. Burleigh Heads er et sted som ligger sør for Broadbeach som igjen ligger litt sør for Surfers. Christine og jeg dro dit fordi vi skulle på surfebrettjakt.
Ut ifra resultatet jaktet vi utenfor jaktsesongen. Tiden ble nemlig så knapp av vi bare tok bussen tilbake. Burleigh Heads sjarmerte meg likevel den lille timen vi var der. Noe av det første vi så var en gjeng med pensjonister som spilte bowls, en moderne versjon av boccia.
I tillegg fant jeg min første Coke Vanilla siden ungdomsskolen. Mente å huske at den smakte pyton, men jeg digget den. Enten var jeg veldig tørst, ellers så har smakssansene mine utviklet seg. Så nå skal jeg lage en Facebook-gruppe for å få den til Norge. På 5-litersflaske eller helst i et badekar.
Surfebrett får komme senere. Jeg skal jo tross alt være her i fire-fem måneder til.







