Den villeste dagen på 22 år

En bursdagsfeiring uten familie, bløtkake og presanger høres ut som en bursdag som er nødt til å være elendig. La meg bare få det sagt med en gang: Det er helt feil.

Bursdagen startet med at jeg våknet på hostelrommet sammen med Annie, Christine og Jonas. Kroppen var litt småsliten etter en dag ute, men man får alltid litt ekstra energi når man vet at man selv har bursdag, og kan dra «bursdagskortet», altså å kunne be alle om å gjøre det du vil, og få de til å få dårlig samvittighet hvis de ikke gjør det – nettopp fordi du har bursdag.

Etter en frokost med de vanlige loffskivene man får her i Australia var det tid for en av tingene jeg har gledet meg aller mest til her i Australia. Jeg skulle gjøre min surfedebut. Det var noe av det morsomste jeg noen sinne har gjort! Faktisk var det så gøy at jeg ikke engang fryktet haier, selv om jeg helt fram til 18-årsalderen fryktet de grusomme villdyrene i bassenger. På forhånd hadde jeg blitt fortalt hvor vanskelig det var å stå på brettet, men jeg synes det gikk overraskende bra (litt snikskryt). Følelsen av å sveve på bølgene må oppleves! Jeg vil senere legge ut en liten guide til hvordan man surfer dersom det er ønskelig!

HOPPEKLARE: Christine og jeg etter å ha gått gjennom instrukser.

HOPPEKLARE: Christine og jeg etter å ha gått gjennom instrukser.

Å hoppe i fallskjerm har vært en av tingene i livet som jeg har vært fast bestemt på at jeg skal gjøre. Det å gjøre det på sin egen bursdag gjorde det enda heftigere. Jeg har egentlig ord til å beskrive hvordan det var, men minuttene det må trolig komme inn på «Topp time», dersom det finnes noe sånt, over det mest spektakulære jeg har gjort. Vi satt på flykanten fra 14.000 fot og tippet oss utover. HELT SJUKT.
Det var egentlig ikke lov å filme inne i lokalet, men jeg måtte bare dokumentere adrenalinet mitt:
Sjekk reaksjonen her!

Noen utvalgte bilder:

HERE WE GO: På vei inn i flyet. Ingen vei tilbake.

HERE WE GO: På vei inn i flyet. Ingen vei tilbake.

SKYHØYT: Undertegnende med et nervøst smil sekunder før hoppet.

SKYHØYT: Undertegnende med et nervøst smil sekunder før hoppet.

MAKE A POSE: Det fotogene i mennesket forsvinner 14.000 fot over bakken.

MAKE A POSE: Det fotogene i mennesket forsvinner 14.000 fot over bakken.

HEI OG HOPP: Følelsen var ubeskrivelig.

HEI OG HOPP: Følelsen var ubeskrivelig.

 

BAKKEKONTAKT: The eagle has landed.

BAKKEKONTAKT: The eagle has landed.

 

I MADE IT: Beste følelsen.

I MADE IT: Beste følelsen.

 

Senere på kvelden rundet vi av den utrolige dagen med BBQ-fest. Jeg hadde hele dagen hatt en mistanke om at romkameratene mine hadde tenkt til å gjøre noe ekstra ut av det, og jeg fikk rett. Doggie (guiden vår) tok plutselig mikrofonen fra artisten som opptro, før han ba meg komme opp på scenen. Der fikk jeg en øl plantet godt i hånden, mens bursdagssangen runget i hele lokalet. Et veldig spesielt øyeblikk. Etter å ha kvittet meg med den verste gåsehuden ble jeg «tvunget» til å holde tale. Senere på kvelden fikk jeg høre at den både var rørende og at den minnet om en Oscar-tale, så jeg vet ikke helt hvordan jeg tolker det, men jeg uansett evig takknemlig for det som skjedde.

Jeg vil også takke alle dere andre som indirekte bidro til den beste bursdagsfeiringen noen sinne. Jeg er stolt over å kjenne så mange hyggelige mennesker!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation